Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Riksadvokater) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Riksadvokaten]] er den øverste embetsmann innen påtalemyndigheten, som han har den overordnede ledelsen av. | [[Riksadvokaten]] er den øverste embetsmann innen påtalemyndigheten, som han har den overordnede ledelsen av. | ||
Riksadvokatembetet ble opprettet da lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) av 1. juli 1887 trådte i kraft 1. januar 1889. Ifølge lovens §§ 72-73 skulle Riksadvokaten ha den overordnede ledelsen av landets sivile påtalemyndighet, og under seg hadde han statsadvokatene og politiet. Bare kongen - det vil si kongen i statsråd - hadde instruksjonsmyndighet over ham. Den første riksadvokat var [[Bernhard Getz]], en av sin generasjons mest kjente jurister. | Riksadvokatembetet ble opprettet da lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) av 1. juli 1887 trådte i kraft 1. januar 1889. Ifølge lovens §§ 72-73 skulle Riksadvokaten ha den overordnede ledelsen av landets sivile påtalemyndighet, og under seg hadde han statsadvokatene og politiet. Bare kongen - det vil si kongen i statsråd - hadde instruksjonsmyndighet over ham. | ||
Den første riksadvokat var [[Bernhard Getz]], en av sin generasjons mest kjente jurister. | |||
Denne sentraliseringen av landets sivile påtalemyndighet, som inntil da hadde ligget under amtmennene, var et ledd i en omfattende reform av det norske strafferettssystemet mot slutten av 1880-tallet, som også inkluderte innføring av jury, og opprettelsen av lagsogn og lagdømmer. Riksadvokatembetet besto av én person, Riksadvokaten selv, fram til 1935, da det ble opprettet en stilling som riksadvokatfullmektig. | Denne sentraliseringen av landets sivile påtalemyndighet, som inntil da hadde ligget under amtmennene, var et ledd i en omfattende reform av det norske strafferettssystemet mot slutten av 1880-tallet, som også inkluderte innføring av jury, og opprettelsen av lagsogn og lagdømmer. Riksadvokatembetet besto av én person, Riksadvokaten selv, fram til 1935, da det ble opprettet en stilling som riksadvokatfullmektig. | ||