Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Riksadvokater) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Riksadvokatembetet ble opprettet da ''lov om rettergangsmåten i straffesaker'' (Straffeprosessloven) av 1. juli 1887 trådte i kraft 1. januar 1889. Ifølge lovens §§ 72-73 skulle Riksadvokaten ha den overordnede ledelsen av landets sivile påtalemyndighet, og under seg hadde han statsadvokatene og politiet. Bare kongen - det vil si kongen i statsråd - hadde instruksjonsmyndighet over ham. Fortsatt er det slik at Riksadvokaten er ikke underlagt ett enkelt departement, kun kongen i statsråd. Det finnes imidlertid ikke eksempler på at instruksjonsadgangen har blitt benyttet i praksis. | Riksadvokatembetet ble opprettet da ''lov om rettergangsmåten i straffesaker'' (Straffeprosessloven) av 1. juli 1887 trådte i kraft 1. januar 1889. Ifølge lovens §§ 72-73 skulle Riksadvokaten ha den overordnede ledelsen av landets sivile påtalemyndighet, og under seg hadde han statsadvokatene og politiet. Bare kongen - det vil si kongen i statsråd - hadde instruksjonsmyndighet over ham. Fortsatt er det slik at Riksadvokaten er ikke underlagt ett enkelt departement, kun kongen i statsråd. Det finnes imidlertid ikke eksempler på at instruksjonsadgangen har blitt benyttet i praksis. | ||
Denne sentraliseringen av landets sivile påtalemyndighet, som inntil da hadde ligget under amtmennene, var et ledd i en omfattende reform av det norske strafferettssystemet mot slutten av 1880-tallet, som også inkluderte innføring av jury, og opprettelsen av lagsogn og lagdømmer. Riksadvokatembetet besto av én person, Riksadvokaten selv, fram til 1935, da det ble opprettet en stilling som riksadvokatfullmektig. | Denne sentraliseringen av landets sivile påtalemyndighet, som inntil da hadde ligget under amtmennene, var et ledd i en omfattende reform av det norske strafferettssystemet mot slutten av 1880-tallet, som også inkluderte innføring av jury, og opprettelsen av lagsogn og lagdømmer. Riksadvokatembetet besto av én person, Riksadvokaten selv, fram til 1935, da det ble opprettet en stilling som riksadvokatfullmektig. Det er senere betydelig utvidet. | ||
Den første riksadvokat var [[Bernhard Getz]], en av sin generasjons mest kjente jurister. | Den første riksadvokat var [[Bernhard Getz]], en av sin generasjons mest kjente jurister. | ||