291 440
redigeringer
m
→Adressedebatten
| Linje 17: | Linje 17: | ||
[[Bilde:Eidsvollsbygningen_2005.jpg|thumb|300px|[[Eidsvollsbygningen]], 2005]] | [[Bilde:Eidsvollsbygningen_2005.jpg|thumb|300px|[[Eidsvollsbygningen]], 2005]] | ||
Prinsens adresse ble lagt frem [[12. april]]. Selve talen var nøytral, og forfattet av Sverdrup. Etter at adressen var vedtatt ble det utløst debatt om hvorvidt forsamlingen skulle legge vekt på spørsmålet om selvstendighet. Spørsmålet ble reist av [[Nicolai Wergeland]]. Han la klart frem for alle at det var forsamlingens primære oppgave å verne om selvstendigheten. «Denne frihed, denne uafhængighed være det første, vi hævde, forsvare, og bevare...» | Prinsens adresse ble lagt frem [[12. april]]. Selve talen var nøytral, og forfattet av Sverdrup. Etter at adressen var vedtatt ble det utløst debatt om hvorvidt forsamlingen skulle legge vekt på spørsmålet om selvstendighet. Spørsmålet ble reist av [[Nicolai Wergeland]]. Han la klart frem for alle at det var forsamlingens primære oppgave å verne om selvstendigheten. «Denne frihed, denne uafhængighed være det første, vi hævde, forsvare, og bevare...» | ||
[[Bilde:Peder Anker | [[Bilde:Peder Anker og familie.jpg|thumb|250px|left|[[Peder Anker]] med familie.]] | ||
Wergeland la igjen [[folkesuverenitetsprinsippet]] til grunn for forhandlingene, og slik ble det. Wergeland mente dessuten at maktoverdragelsen til regentskap måtte godkjennes av riksforsamlingen - den måtte kort og godt verifisere vedtaket gjort ved [[stormannsmøtet på Eidsvoll]]. Innlegget kunne ikke tolkes som annet enn en indirekte kritikk av prinsregentens rolle. Her protesterte [[Georg Sverdrup]] og [[Peder Anker]]. Wergeland hadde oversett folkets edsavleggelse tidligere på våren. Forsamlingens mandat var begrenset av denne handlingen. Stormannsmøtet hadde også gitt prinsen regent-tittel, så det var ingen grunn til å problematisere dette. Sverdrup kjente seg personlig krenket, etter den rollen han tidligere hadde spilt i forhandlingene med prinsen. Han truet Wergeland med at han nok skulle kreve ham stilt til ansvar for det han hadde sagt. | Wergeland la igjen [[folkesuverenitetsprinsippet]] til grunn for forhandlingene, og slik ble det. Wergeland mente dessuten at maktoverdragelsen til regentskap måtte godkjennes av riksforsamlingen - den måtte kort og godt verifisere vedtaket gjort ved [[stormannsmøtet på Eidsvoll]]. Innlegget kunne ikke tolkes som annet enn en indirekte kritikk av prinsregentens rolle. Her protesterte [[Georg Sverdrup]] og [[Peder Anker]]. Wergeland hadde oversett folkets edsavleggelse tidligere på våren. Forsamlingens mandat var begrenset av denne handlingen. Stormannsmøtet hadde også gitt prinsen regent-tittel, så det var ingen grunn til å problematisere dette. Sverdrup kjente seg personlig krenket, etter den rollen han tidligere hadde spilt i forhandlingene med prinsen. Han truet Wergeland med at han nok skulle kreve ham stilt til ansvar for det han hadde sagt. | ||