Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Forside|1814}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Eidsvollsforsamlingen_1814_Oscar_Wergeland.jpg|''Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814''. Det berømte maleriet ble malt av [[Oscar Wergeland]] (1844-1910) 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til [[Stortinget]] i [[1885]]. [[Christian Magnus Falsen]] står oppreist foran forsamlingen og leser opp [[grunnloven]], mens [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] sitter ved siden av ham. I alt omfatter bildet 55 portretter. Bildet henger i [[Stortingsbygningen|Stortingssalen]].}} | <onlyinclude>{{thumb|Eidsvollsforsamlingen_1814_Oscar_Wergeland.jpg|''Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814''. Det berømte maleriet ble malt av [[Oscar Wergeland]] (1844-1910) 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til [[Stortinget]] i [[1885]]. [[Christian Magnus Falsen]] står oppreist foran forsamlingen og leser opp [[grunnloven]], mens [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] sitter ved siden av ham. I alt omfatter bildet 55 portretter. Bildet henger i [[Stortingsbygningen|Stortingssalen]].}} | ||
'''[[Riksforsamlingen]]''', også kalt ''Eidsvollsforsamlingen'' etter møtestedet, besto av 112 representanter som mellom [[10. april]] og [[19. mai]] [[1814]] utarbeidet [[Grunnloven]]. | '''[[Riksforsamlingen]]''', også kalt ''Eidsvollsforsamlingen'' etter møtestedet, besto av 112 representanter som mellom [[10. april]] og [[19. mai]] [[1814]] utarbeidet [[Grunnloven]]. | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
I [[Nordlandenes amt]] kom valget for sent i gang til at det var mulig å sende representanter, og man holdt derfor aldri noen amtsforsamling med valg av tre menn blant menighetenes utvalgte. I [[Finmarkens amt]] var man også for sent ute, men det ble allikevel gjennomført valg både i prestegjeld og amt. Enkelte av valgene ble holdt før man kjente til at Grunnloven var vedtatt, mens andre ble gjennomført etter at man visste at det var for sent. Begrunnelsen for dette var dels at man ønsket å tilslutte seg Riksforsamlingens vedtak og hylle Norges nye konge, og dels at man så det som et valgt til Stortinget som skulle komme sammen i 1815. | I [[Nordlandenes amt]] kom valget for sent i gang til at det var mulig å sende representanter, og man holdt derfor aldri noen amtsforsamling med valg av tre menn blant menighetenes utvalgte. I [[Finmarkens amt]] var man også for sent ute, men det ble allikevel gjennomført valg både i prestegjeld og amt. Enkelte av valgene ble holdt før man kjente til at Grunnloven var vedtatt, mens andre ble gjennomført etter at man visste at det var for sent. Begrunnelsen for dette var dels at man ønsket å tilslutte seg Riksforsamlingens vedtak og hylle Norges nye konge, og dels at man så det som et valgt til Stortinget som skulle komme sammen i 1815. | ||
De som ble valgt ble utstyrt med [[adresse og fullmakt]], et dokument der det ble opplyst om hvem som var valgt. Dette ga representantene fullmakt til å handle på menighetens vegne. Adresse-delen av betegnelsen kommer av at dokumentene var utformet som [[adresse]] | De som ble valgt ble utstyrt med [[adresse og fullmakt]], et dokument der det ble opplyst om hvem som var valgt. Dette ga representantene fullmakt til å handle på menighetens vegne. Adresse-delen av betegnelsen kommer av at dokumentene var utformet som [[leksikon:adresse|adresser]], formelle brev stilet til prinsregent Christian Frederik. Disse skulle signeres av øvrighetspersonene og tolv aktverdige menn fra menigheten som var til stede under valget. Adressene innholder i de fleste tilfeller smigrende omtale av prinsregenten og patriotiske erklæringer om viljen til å kjempe for selvstendighet. | ||
==Møtet begynner== | ==Møtet begynner== | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
Forsamlingen møttes som planlagt den [[10. april]]. Dette var påskedagen, og representantene møttes første gang utenfor [[Eidsvoll kirke]], der [[Christian Frederik|prinsregent Christian Frederik]] tok imot dem. Etter gudstjenesten reiste de til [[Eidsvoll Verk]], der forhandlingene skulle foregå. | Forsamlingen møttes som planlagt den [[10. april]]. Dette var påskedagen, og representantene møttes første gang utenfor [[Eidsvoll kirke]], der [[Christian Frederik|prinsregent Christian Frederik]] tok imot dem. Etter gudstjenesten reiste de til [[Eidsvoll Verk]], der forhandlingene skulle foregå. | ||
Selve forsamlingen ble formelt åpnet dagen etter, andre påskedag, av regenten og regjeringsrådet som var oppnevnt | Det var 112 delegater til stede. Av disse var 37 bønder, mens de andre 75 var embetsmenn, brukseiere og kjøpmenn. Skillet mellom disse gruppene var ikke bare økonomisk, men også språklig, utdanningsmessig og kulturelt. Den dansk-norske embetsmannskulturen, som mange av brukseierne og handelsborgerne også tilhørte, sto i sterk kontrast til den rotnorske bondekulturen. | ||
Selve forsamlingen ble formelt åpnet dagen etter, andre påskedag, av regenten og [[Regjeringsrådet 1814|regjeringsrådet]] som var oppnevnt 2. mars. Den dagen stilte alle representantene i galla og finpuss, bøndene kom i helgedrakter. Prinsen åpnet forsamlingen med en kort tale, nærmest en [[trontalen|trontale]], hvor han minnet forsamlingen på den viktige oppgaven den hadde fremfor seg. Deretter ba han dem velge president, sekretær og konstitusjonskomité. Som første president for forsamlingen valgte man [[kammerherre]] [[Peder Anker]] etter prinsens ønske. Presidentene ble valgt for en uke av gangen. Deretter ble det nedsatt en reglementskomité, som også skulle formulere en takkeadresse til prinsen. I komitéen satt [[Diderich Hegermann|Hegermann]], [[Christian Adolph Diriks|Diriks]], [[Georg Sverdrup|Sverdrup]], [[Christian Magnus Falsen]], [[Nicolai Wergeland]] og [[Christopher Frimann Omsen|Omsen]]. | |||
Forsamlingen visste de hadde liten tid. [[Karl III Johan|Karl Johan]] ville kunne mønstre en hær mot Norge innen sommeren, og innen da måtte de være klare. | Forsamlingen visste de hadde liten tid. [[Karl III Johan|Karl Johan]] ville kunne mønstre en hær mot Norge innen sommeren, og innen da måtte de være klare. | ||
| Linje 88: | Linje 91: | ||
==Konstitusjonskomitéens arbeid== | ==Konstitusjonskomitéens arbeid== | ||
Selv om det var store stridigheter innad om selvstendighetsspørsmålet, var alle enige om nødvendigheten av en grunnlov, og på dette punktet ble det arbeidet samstemt og godt. | Selv om det var store stridigheter innad om selvstendighetsspørsmålet, var alle enige om nødvendigheten av en grunnlov, og på dette punktet ble det arbeidet samstemt og godt. Den [[20. april]] tok selve grunnlovsarbeidet til. Falsen la frem et utkast han og lektor [[J. G. Adler]] alt hadde forfattet i februar. Også Wergeland og Sverdrup kom med sine forslag - sammenkjøringen av disse skulle danne grunnlaget for den endelige konstitusjonen. Det Adler-Falsenske utkastet ble gjennomgått og vurdert på fire dager, og man reduserte antallet paragrafer fra 230 til 113. Det opprinnelige utkastet var basert på den franske grunnloven fra [[1791]]. Konstitusjonskomitéen strøk en lang rekke allmenne betraktninger som heller passet i [[menneskerettighetserklæringen]], og sto igjen med en rekke forskrifter om forvaltning og landsstyrelse. [[Halvdan Koht]] gir Sverdrup og Diriks æren for dette. | ||
Den [[20. april]] tok selve grunnlovsarbeidet til. Falsen la frem et utkast han og lektor [[J. G. Adler]] alt hadde forfattet i februar. Også Wergeland og Sverdrup kom med sine forslag - sammenkjøringen av disse skulle danne grunnlaget for den endelige konstitusjonen. | |||
Det Adler-Falsenske utkastet ble gjennomgått og vurdert på fire dager, og man reduserte antallet paragrafer fra 230 til 113. Det opprinnelige utkastet var basert på den franske grunnloven fra [[1791]]. Konstitusjonskomitéen strøk en lang rekke allmenne betraktninger som heller passet i [[menneskerettighetserklæringen]], og sto igjen med en rekke forskrifter om forvaltning og landsstyrelse. [[Halvdan Koht]] gir Sverdrup og Diriks æren for dette | |||
I løpet av disse dagene hadde svenskene vunnet frem i sine egne diplomatiske fremstøt, og [[Storbritannia]] avgjorde at de kom til å støtte Sveriges krav etter [[Kielfreden]]. Dermed var slaget i første omgang tapt for full selvstendighet. | Den [[21. april]] ble konstitusjonskomitéen enige om at nasjonalforsamlingens navn skulle være [[Stortinget]]. Forslaget ble fremmet av Nicolai Wergeland, som baserte seg på norrøn litteratur. Falsen la frem forslag om deling i to kamre: [[Lagting]] og [[Odelsting]]. Navnevalget var Wergelands viktigste seier i forhandlingene. I løpet av disse dagene hadde svenskene vunnet frem i sine egne diplomatiske fremstøt, og [[Storbritannia]] avgjorde at de kom til å støtte Sveriges krav etter [[Kielfreden]]. Dermed var slaget i første omgang tapt for full selvstendighet. | ||
Den [[30. april]] la konstitusjonskomitéen frem det endelige grunnlovsutkastet, og nå begynte drakampen om ordlyden. Samtidig fikk forsamlingen vite at [[Napoleon]] var avsatt. Dette intensiverte grunnlovsarbeidet. Nå var det ingen som sto i veien for [[Karl III Johan|Karl Johan]]. | Den [[30. april]] la konstitusjonskomitéen frem det endelige grunnlovsutkastet, og nå begynte drakampen om ordlyden. Samtidig fikk forsamlingen vite at [[Napoleon]] var avsatt. Dette intensiverte grunnlovsarbeidet. Nå var det ingen som sto i veien for [[Karl III Johan|Karl Johan]]. | ||
| Linje 130: | Linje 127: | ||
[[Eidsvollsgarantien]] garanterte bl.a. kursen på gamle pengesedler. | [[Eidsvollsgarantien]] garanterte bl.a. kursen på gamle pengesedler. | ||
Forhandlingene [[13. mai]] var harde og voldsomme. De to partiene sto steilt imot hverandre i spørsmålet om finansene og statsbudsjettet. Det hele tok utgangspunkt i forsamlingens finanskomité, som hadde arbeidet siden [[18. april]]. I denne satt det stort sett kjøpmenn og grosserere, [[Fredrik Meltzer|Meltzer]], [[Peter Schmidt|Schmidt]], [[Jens Rolfsen|Rolfsen]], [[Ole Clausen Mørch|Mørch]], [[Carl Peter Stoltenberg|Stoltenberg]], [[Gabriel Lund (1773-1832)|Lund]] og [[Peder Valentin Rosenkilde|Rosenkilde]], og to jurister, [[Hilmar Meincke Krohg|Krohg]] og [[Johan Collett|Collett]]. Krogh var formann, og Collett sekretær. | Forhandlingene [[13. mai]] var harde og voldsomme. De to partiene sto steilt imot hverandre i spørsmålet om finansene og statsbudsjettet. Det hele tok utgangspunkt i forsamlingens finanskomité, som hadde arbeidet siden [[18. april]]. I denne satt det stort sett kjøpmenn og grosserere, [[Fredrik Meltzer|Meltzer]], [[Peter Schmidt|Schmidt]], [[Jens Rolfsen|Rolfsen]], [[Ole Clausen Mørch|Mørch]], [[Carl Peter Stoltenberg|Stoltenberg]], [[Gabriel Lund (1773-1832)|Lund]] og [[Peder Valentin Rosenkilde|Rosenkilde]], og to jurister, [[Hilmar Meincke Krohg|Krohg]] og [[Johan Collett (1775–1827)|Collett]]. Krogh var formann, og Collett sekretær. | ||
Komiteen hadde beregnet statsgjelden og inntektene, slik at forsamlingen kunne få oversikt over den finansielle situasjonen landet var i, og så fastsette hva man kunne gjøre med det. Man kom frem til at det var gode utsikter til at landet kunne klare seg finansielt. Det som ikke ble lagt frem var Norges del av statsgjelden som tilkom Helstaten. Det var mange usikre spørsmål knyttet til dette, og til krigen man akkurat hadde vært igjennom. Man regnet med en statsutgift på ca. 14 millioner [[riksdaler]] over det neste året. Riksforsamlingen måtte sette en garanti for å greie dette. Men det kom til uenighet om dette punktet. | Komiteen hadde beregnet statsgjelden og inntektene, slik at forsamlingen kunne få oversikt over den finansielle situasjonen landet var i, og så fastsette hva man kunne gjøre med det. Man kom frem til at det var gode utsikter til at landet kunne klare seg finansielt. Det som ikke ble lagt frem var Norges del av statsgjelden som tilkom Helstaten. Det var mange usikre spørsmål knyttet til dette, og til krigen man akkurat hadde vært igjennom. Man regnet med en statsutgift på ca. 14 millioner [[riksdaler]] over det neste året. Riksforsamlingen måtte sette en garanti for å greie dette. Men det kom til uenighet om dette punktet. | ||
| Linje 138: | Linje 135: | ||
Falsen og selvstendighetspartiet forsvarte deretter Eidsvollsgarantien, og argumenterte retorisk med offervilje og fedrelandssinn. Man trakk også inn selvstendighetseden fra [[25. februar]]. Til slutt tok [[Jonas Rein]] og [[Georg Sverdrup]] ordet. Sverdrup tok utgangspunkt i folkereisingen etter [[Kielfreden]], men berørte ikke sakens kjerne. Jonas Reins tale er av de mest kjente som er holdt i riksforsamlingen. Den kom til å stå i skolebøkene 150 år etter. Rein snakket ellers som Sverdrup og Falsen, og ga dem tilslutning. [[Christopher Frimann Omsen|Omsen]] svarte med en kritikk av finansdepartementets utsenindinger. Han ble den førende taleren for unionspartiet den dagen. | Falsen og selvstendighetspartiet forsvarte deretter Eidsvollsgarantien, og argumenterte retorisk med offervilje og fedrelandssinn. Man trakk også inn selvstendighetseden fra [[25. februar]]. Til slutt tok [[Jonas Rein]] og [[Georg Sverdrup]] ordet. Sverdrup tok utgangspunkt i folkereisingen etter [[Kielfreden]], men berørte ikke sakens kjerne. Jonas Reins tale er av de mest kjente som er holdt i riksforsamlingen. Den kom til å stå i skolebøkene 150 år etter. Rein snakket ellers som Sverdrup og Falsen, og ga dem tilslutning. [[Christopher Frimann Omsen|Omsen]] svarte med en kritikk av finansdepartementets utsenindinger. Han ble den førende taleren for unionspartiet den dagen. | ||
Debatten handlet altså om skattlegging og begrunnelse for dette. Unionspartiet mente dette ikke var innenfor forsamlingens mandat. Debatten varte hele dagen, og resten av finanskomitéens fremlegg ble ikke diskutert før dagen etter. Et av kjernespørsmålene i debatten, egen norsk bank, ble bare fremmet av [[Johan Collett]], men forslaget ble møtt med protester. | Debatten handlet altså om skattlegging og begrunnelse for dette. Unionspartiet mente dette ikke var innenfor forsamlingens mandat. Debatten varte hele dagen, og resten av finanskomitéens fremlegg ble ikke diskutert før dagen etter. Et av kjernespørsmålene i debatten, egen norsk bank, ble bare fremmet av [[Johan Collett (1775–1827)|Johan Collett]], men forslaget ble møtt med protester. | ||
Det viste seg til slutt at Eidsvollsgarantien ikke hadde noen effekt. Unionspartiet fikk retten på sin side i det lange løp. På den annen side var det knapt noen i forsamlingen som evnet å se langt nok fremover denne dagen. | Det viste seg til slutt at Eidsvollsgarantien ikke hadde noen effekt. Unionspartiet fikk retten på sin side i det lange løp. På den annen side var det knapt noen i forsamlingen som evnet å se langt nok fremover denne dagen. | ||
| Linje 168: | Linje 165: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* | * {{WP-lenke|Riksforsamlingen|nb}} | ||
* Arne Bergsgård. ''Året 1814''. Aschehoug 1943 | * Arne Bergsgård. ''Året 1814''. Aschehoug 1943 | ||
* Ståle Dyrvik. ''Året 1814''. Samlaget, 2005 | * Ståle Dyrvik. ''Året 1814''. Samlaget, 2005 | ||
| Linje 175: | Linje 172: | ||
* [[Lars Roar Langslet]]. ''Christian Frederik : konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48)''. 2 bind. Cappelen, 1998-99 | * [[Lars Roar Langslet]]. ''Christian Frederik : konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48)''. 2 bind. Cappelen, 1998-99 | ||
* Mykland, Knut (red.): ''Omkring 1814 : En antologi''. Gyldendal, 1967 | * Mykland, Knut (red.): ''Omkring 1814 : En antologi''. Gyldendal, 1967 | ||
* Olafsen, Arnet og Birch-Reichenwald, Kr. (red): ''Riksforsamlingens forhandlinger'', 2den Del Adresser og Fuldmagter, Kristiania 1914 | * [[Arnet Olafsen|Olafsen, Arnet]] og Birch-Reichenwald, Kr. (red): ''Riksforsamlingens forhandlinger'', 2den Del Adresser og Fuldmagter, Kristiania 1914 | ||
* [[Sverre Steen]]. ''1814''. Cappelen, 1989 ''(Først utgitt 1951) | * [[Sverre Steen]]. ''1814''. Cappelen, 1989 ''(Først utgitt 1951)'' | ||
* ''Studier i norsk historie omkring 1814 : ein nasjon stig fram'' | * ''Studier i norsk historie omkring 1814 : ein nasjon stig fram'', redigert av [[Steinar Supphellen]] og [[Arnfinn Kjelland]], Universitetsforlaget, 1983. (Serien ''Norske historikere i utvalg'' ; 9 ) | ||
* [[Henrik Wergeland]]. ''Norges Constitutions Historie''. 1841 | * [[Henrik Wergeland]]. ''Norges Constitutions Historie''. 1841 | ||
* [http://www.kongehuset.no/c26976/seksjonstekst/vis.html?tid=27624 Hendelsene i 1814 - Kongehuset.no] | * [http://www.kongehuset.no/c26976/seksjonstekst/vis.html?tid=27624 Hendelsene i 1814 - Kongehuset.no] | ||
| Linje 183: | Linje 180: | ||
* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=20 Christian Frederiks edsavleggelse og trontale - Virksomme ord] | * [http://virksommeord.uib.no/personer?id=20 Christian Frederiks edsavleggelse og trontale - Virksomme ord] | ||
* [http://www.eidsvoll1814.no/ Eidsvoll 1814 (Museet som finnes i Eidsvollbygningen)] | * [http://www.eidsvoll1814.no/ Eidsvoll 1814 (Museet som finnes i Eidsvollbygningen)] | ||
* [http://www.nb.no/nbdigital/grunnlovsjubileet/ Ressursside om Grunnlovsjubileet 1814-2014] hos [[Nasjonalbiblioteket]] | |||
[[Kategori:Eidsvoll kommune]] | [[Kategori:Eidsvoll kommune]] | ||