Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
Tilbakestilte endring av Marthe Glad (samtale · blokker) til siste versjon av Havre
(→Debattene 16. april: prøver å fikse på tabell..) |
m (Tilbakestilte endring av Marthe Glad (samtale · blokker) til siste versjon av Havre) |
||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
Wedel-Jarlsbergs gruppe stilte seg skeptiske til kongetittelen, fordi dette ville medføre kongevalg, og da var [[Christian Frederik|prinsregent Christian Frederik]] selvskreven. Greven hadde alt i mange år arbeidet for løsrivelse fra Danmark, og visste hva som var prinsregentens overordnede mål. | Wedel-Jarlsbergs gruppe stilte seg skeptiske til kongetittelen, fordi dette ville medføre kongevalg, og da var [[Christian Frederik|prinsregent Christian Frederik]] selvskreven. Greven hadde alt i mange år arbeidet for løsrivelse fra Danmark, og visste hva som var prinsregentens overordnede mål. | ||
{| align="right" border="1" | |||
{| | |||
|- | |- | ||
! width="200pt" | [[Unionspartiet]]<br> (Svenskepartiet) | ! width="200pt" | [[Unionspartiet]]<br> (Svenskepartiet) | ||
| Linje 74: | Linje 65: | ||
| Selvstendighet med [[Christian Fredrik]] som konge | | Selvstendighet med [[Christian Fredrik]] som konge | ||
|} | |} | ||
Her kom det til et tydelig skille mellom [[unionspartiet]] og [[selvstendighetspartiet]]. Det ene ble ledet av [[Herman Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], og så en løs union med [[Sverige]] som den beste mulige løsningen hvis stormaktene ikke garanterte for full selvstendighet. [[Selvstendighetspartiet]] støttet regentskapet og [[Christian Frederik]], og i navnet et selvstendig rike med ham som konge. Motstanderne mente at disse ikke regnet med det faktum at regenten var dansk tronarving, og at en dansk tronarving som norsk konge før eller siden også ville bli konge i [[Danmark]], og dermed ville man være like langt. Innad i forsamlingen ble partene kalt «svenskepartiet» og «prinsepartiet» eller «danskepartiet». | |||
Paragraf 1 i [http://no.wikisource.org/wiki/Constitution_for_Kongeriget_Norge Grunnloven], slik den fremdeles står, ble vedtatt med 78 stemmer mot 29. En var fraværende. | |||
Samme dag ble det en heftig debatt om unions- og utenrikspolitikken, og om forholdet til stormaktene. Debatten ble utsatt to dager. Sverdrup mente dette ikke vedkom selve grunnlovsarbeidet, men det rørte ved kjernen i motsetningene mellom gruppene i riksforsamlingen. | |||
Det kom i samme omgang til heftig debatt om [[jødene]]s rolle. På dette punktet var meningene delte, og det kom ingen umiddelbar løsning på spørsmålet før bonden [[Theis Lundegaard]] ropte høyt: «Stå opp alle som ingen jøder vil ha i landet!» Ropet fikk flertallet til å reise seg øyeblikkelig, og den problematiske «[[jødeparagrafen]]» ble vedtatt. | |||
Det har vært påpekt at det primært lå økonomiske motiver bak motviljen mot jødene. Handelsstanden var kort og godt redde for å bli utkonkurrerte av jødiske kjøpmenn. | |||
==Riksforsamlingens mandat== | ==Riksforsamlingens mandat== | ||