Riksforsamlingen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
I 1814 var kongeriket [[Danmark-Norge]] på den tapende siden i [[Napoleonskrigene]]. Ved [[Kielfreden]] ble Danmark tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige, som var alliert med Storbritannia og var på den seirende siden av den store europeiske konflikten.  [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]].  I et forsøk på å få kontroll over egen skjebne ble det i Norge innkalt en riksforsamling og en [[Norges grunnlov|grunnlov]] ble utformet og undertegnet. Selvstendighet ble proklamert under ledelse av den danske arveprins [[Christian Frederik|Kristian Fredrik]].
I 1814 var kongeriket [[Danmark-Norge]] på den tapende siden i [[Napoleonskrigene]]. Ved [[Kielfreden]] ble Danmark tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige, som var alliert med Storbritannia og var på den seirende siden av den store europeiske konflikten.  [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]].  I et forsøk på å få kontroll over egen skjebne ble det i Norge innkalt en riksforsamling og en [[Norges grunnlov|grunnlov]] ble utformet og undertegnet. Selvstendighet ble proklamert under ledelse av den danske arveprins [[Christian Frederik|Kristian Fredrik]].
==Valget==
{{utdypende artikkel|Valget til Riksforsamlingen 1814}}
Det ble av prinsregenten gjennom åpent brev og kunngjøring av [[19. februar]] 1814 utlyst valg, som i de fleste tilfeller ble gjennomført i kirkene i de enkelte [[prestegjeld]] eller [[sokn]], samt i byene. Valgordningen var tenkt som følger:
* Hvert prestegjeld eller sokn (ordningen er her uklar) valgte to representanter, som skulle møte til et amtsvalg.
* Amtet valgte blant prestegjeldenes representanter tre menn som skulle til Eidsvold.
* Bysokn valgte to representanter hver, som ble samlet i byvalg for å finne én representant til Riksforsamlingen. I byer med bare én menighet valgte man den ene representanten direkte.
* Stiftsbyene Christiania, Kristiansand og Trondheim skulle velge to representanter, mens Bergen skulle velge fire.
* Militære enheter hadde en egen valgordning.
Valgbare og stemmeberettiget var sivile, geistlige eller militære embetsmenn, brukseiere, [[jorddrott]]er eller gårdbrukere som var bosatt i menigheten og var over 25 år gamle. Kvinner hadde ikke stemmerett og var ikke valgbare, uavhengig av stand og eiendomsforhold. Valgordningen var ikke spesielt godt forklart i dokumentene, og man ser at det flere steder ble valgt for mange representanter, at ikke stemmeberettigede må ha deltatt i valget, at embetsmennene har foretatt et valg som framlegges for menighetens bifall eller andre uregelmessigheter.
I [[Nordlandenes amt]] kom valget for sent i gang til at det var mulig å sende representanter, og man holdt derfor aldri noen amtsforsamling med valg av tre menn blant menighetenes utvalgte. I [[Finmarkenes amt]] var man også for sent ute, men det ble allikevel gjennomført valg både i prestegjeld og amt. Enkelte av valgene ble holdt før man kjente til at Grunnloven var vedtatt, mens andre ble gjennomført etter at man visste at det var for sent. Begrunnelsen for dette var dels at man ønsket å tilslutte seg Riksforsamlingens vedtak og hylle Norges nye konge, og dels at man så det som et valgt til Stortinget som skulle komme sammen i 1815.
De som ble valgt ble utstyrt med [[adresse og fullmakt]], et dokument der det ble opplyst om hvem som var valgt. Dette ga representantene fullmakt til å handle på menighetens vegne. Adresse-delen av betegnelsen kommer av at dokumentene var utformet som [[adresse]]r, formelle brev stilet til prinsregent Christian Frederik. Disse skulle signeres av øvrighetspersonene og tolv aktverdige menn fra menigheten som var til stede under valget.


==Møtet begynner==
==Møtet begynner==