291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Valget== | ==Valget== | ||
{{thumb|Christianviiidenmark.jpg|Den danske prinsen [[Christian Frederik]] (1786-1848) ble prinsregent i Norge, og konge fra 17. mai til 10. oktober 1814. Han utlyste valget til Riksforsamlingen, og hadde en enorm støtte i befolkningen som «Norriges odelbaarne Regent».}} | |||
{{utdypende artikkel|Valget til Riksforsamlingen 1814}} | {{utdypende artikkel|Valget til Riksforsamlingen 1814}} | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
Grunnsetningene ble behandlet i det felles rådet [[16. april]], en dag som ble husket som «varm og tumultuarisk». Den dagen sto også det første slaget mellom de to partiene i forsamlingen. | Grunnsetningene ble behandlet i det felles rådet [[16. april]], en dag som ble husket som «varm og tumultuarisk». Den dagen sto også det første slaget mellom de to partiene i forsamlingen. | ||
Første grunnsetning (og første paragraf i Grunnloven) i forslaget handlet om selvstendigheten. Skulle Norge være selvstendig, og skulle landets regent kalles konge? Wergeland argumenterte for innskrenket monarki, men argumentet innebar en lengre forelesning forsamlingen ikke hadde tid til. Folk begynte å rope «Til saken!» Sverdrup erklærte at han med sin akademiske bagkrunn også nok kunne holde et foredrag om gresk statsforfatning. President Anker forsvarte Wergeland, men etter en halv time til mistet også han tålmodigheten og ba Wergeland legge talen frem skriftlig. Denne episoden kom til å svekke Wergelands posisjon i de videre forhandlingene. | Første grunnsetning (og første paragraf i Grunnloven) i forslaget handlet om selvstendigheten. Skulle Norge være selvstendig, og skulle landets regent kalles konge? Wergeland argumenterte for innskrenket monarki, men argumentet innebar en lengre forelesning forsamlingen ikke hadde tid til. Folk begynte å rope «Til saken!» Sverdrup erklærte at han med sin akademiske bagkrunn også nok kunne holde et foredrag om gresk statsforfatning. President Anker forsvarte Wergeland, men etter en halv time til mistet også han tålmodigheten og ba Wergeland legge talen frem skriftlig. Denne episoden kom til å svekke Wergelands posisjon i de videre forhandlingene. | ||