Riksgrensen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 39: Linje 39:


Trondhjems len, som også inkluderte foderiene [[Nordmøre fogderi|Nordmøre]] og [[Romsdal]], ble gjenerobret under den såkalte [[Bjelkefeiden]] av [[Ludvig Rosenkrantz]] allerede høsten 1658 etter at [[Georg Reichwein (1593–1667)|Georg Reichwein]] hadde beleiret [[Trondheim]] og svenskene kapitulerte 11. desember. Lenet ble tilbakeført gjennom [[freden i København]] av 27. mai [[1660]] som var den endelige fredsavtalen etter [[Karl Gustav-krigene]].
Trondhjems len, som også inkluderte foderiene [[Nordmøre fogderi|Nordmøre]] og [[Romsdal]], ble gjenerobret under den såkalte [[Bjelkefeiden]] av [[Ludvig Rosenkrantz]] allerede høsten 1658 etter at [[Georg Reichwein (1593–1667)|Georg Reichwein]] hadde beleiret [[Trondheim]] og svenskene kapitulerte 11. desember. Lenet ble tilbakeført gjennom [[freden i København]] av 27. mai [[1660]] som var den endelige fredsavtalen etter [[Karl Gustav-krigene]].
Som en følge av at Danmark-Norge ved freden i Roskilde avsto blant annet Bohuslän, ble det i 1661 undertegnet en traktat på gården Nasslebacka i Naverstads socken (i dagens Tanums kommun). Denne kom etter et en innstilling fra en kommisjon som hadde gått opp grenseområdet fra [[Iddefjorden]] til Hisøya i [[Nordre Kornsjø]] og nedtegnet steiner og terrengformasjoner som kjente grensemarkeringer, og på dette grunnlaget ble grensen i dette området fastsllått. Det tok imidlertid lang tid før selve grensen ble markert i terrenget, først i 1835 kom det grenserøyser på denne strekningen, tilsvarende som for resten av grensen mot Sverige.


=== Nordområdene ===
=== Nordområdene ===
Linje 48: Linje 46:


=== Grensetraktater ===
=== Grensetraktater ===
Som en følge av at Danmark-Norge ved [[freden i Roskilde]] avsto blant annet Bohuslän, ble det i 1661 undertegnet en traktat på gården Nasslebacka i Naverstads socken (i dagens Tanums kommun). Denne kom etter et en innstilling fra en kommisjon som hadde gått opp grenseområdet fra [[Iddefjorden]] til Hisøya i [[Nordre Kornsjø]] og nedtegnet steiner og terrengformasjoner som kjente grensemarkeringer, og på dette grunnlaget ble grensen i dette området fastsllått. Det tok imidlertid lang tid før selve grensen ble markert i terrenget, først i 1835 kom det grenserøyser på denne strekningen, tilsvarende som for resten av grensen mot Sverige.
{{Utdypende artikkel|Grensetraktaten av 1751}}
{{Utdypende artikkel|Grensetraktaten av 1751}}
Resten av grensen mot Sverige fram til [[Neiden]] i Sør-Varanger ble fastsatt ved en traktat 1751, som også fastsatte grensen til Finland som da var en del av Sverige, og grensen fram til [[Nesseby kommune|Nesseby]] ble gått opp. Avtalen medførte at Femundsmarka øst for [[Femunden]] igjen ble anerkjent som norsk territorium, etter at det fra svensk siden var en oppfatning om at Femunden utgjorde riksgrensen etter at [[Idre og Særna]] var avstått til Sverige i 1645.
Resten av grensen mot Sverige fram til [[Neiden]] i Sør-Varanger ble fastsatt ved en traktat 1751, som også fastsatte grensen til Finland som da var en del av Sverige, og grensen fram til [[Nesseby kommune|Nesseby]] ble gått opp. Avtalen medførte at Femundsmarka øst for [[Femunden]] igjen ble anerkjent som norsk territorium, etter at det fra svensk siden var en oppfatning om at Femunden utgjorde riksgrensen etter at [[Idre og Særna]] var avstått til Sverige i 1645.
Skribenter
87 027

redigeringer