Skribenter
87 027
redigeringer
→Nordområdene
m (→Grensegater) |
|||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
I nord hadde det i hundrevis av år vært rivaliseringer mellom dansk-norske, svenske og russiske myndigheter om skattlegging av de samiske landområdene. Ved [[freden i Knærød]] fra 20. januar 1613 etter [[Kalmarkrigen]] gav Sverige opp alle sine krav på overhøyhet og skattlegging i kyst- og fjordområdene mellom [[Tysfjord kommune|Tysfjord]] og [[Varangerfjorden]]. Det medførte at også samene bare ble skattlagt av én stat, og for første gang hadde kongen i København enejurisdiksjonen i nordområdene. | I nord hadde det i hundrevis av år vært rivaliseringer mellom dansk-norske, svenske og russiske myndigheter om skattlegging av de samiske landområdene. Ved [[freden i Knærød]] fra 20. januar 1613 etter [[Kalmarkrigen]] gav Sverige opp alle sine krav på overhøyhet og skattlegging i kyst- og fjordområdene mellom [[Tysfjord kommune|Tysfjord]] og [[Varangerfjorden]]. Det medførte at også samene bare ble skattlagt av én stat, og for første gang hadde kongen i København enejurisdiksjonen i nordområdene. | ||
[[Skoltesamer|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene. | [[Skoltesamer|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen|Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene. | ||
=== Grensetraktater === | === Grensetraktater === | ||