Riksgrensen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 87: Linje 87:


De opprinnelige røysene fra arbeidet mellom 1752 og 1766 er grensens hovedrøyser og er avmerket på kart som Rr og løpenummeret. I forbindelse med et grenseoversyn i 1929-1939 ble grensen komplettert med et stort antall nye røyser. Disse fikk en ny betegnelse, slik at de nye røysene etter eksempelvis Rr 234 er betegnet som Rr 234 A, den neste Rr 234 B, og så videre fram til neste hovedrøys Rr 235.
De opprinnelige røysene fra arbeidet mellom 1752 og 1766 er grensens hovedrøyser og er avmerket på kart som Rr og løpenummeret. I forbindelse med et grenseoversyn i 1929-1939 ble grensen komplettert med et stort antall nye røyser. Disse fikk en ny betegnelse, slik at de nye røysene etter eksempelvis Rr 234 er betegnet som Rr 234 A, den neste Rr 234 B, og så videre fram til neste hovedrøys Rr 235.
Det har tidligere vært antatt at det høyeste grensepunktet lå i Sylane i [[Trøndelag]], men nye målinger med satellitteknologi (RTK) har bekreftet at det høyeste punktet på grensa ligger på 1752 [[moh]] mellom Norge og Sverige ligger i [[Saltdal]] i [[Nordland]].


Fra grenserøys 355 danner [[Pasvikelva]] på en strekning av 112 km grensen mellom Norge og Russland; på et lite område ved [[Boris Gleb]] går grensen på vestsiden av elven. Riksgrensen ender i nord i en sjøbøye ved munningen av [[Jakobselva]] som er grensemerke nr. 396, og grensen fortsetter ved den avtalte grenselinjen i [[Varangerfjorden]].
Fra grenserøys 355 danner [[Pasvikelva]] på en strekning av 112 km grensen mellom Norge og Russland; på et lite område ved [[Boris Gleb]] går grensen på vestsiden av elven. Riksgrensen ender i nord i en sjøbøye ved munningen av [[Jakobselva]] som er grensemerke nr. 396, og grensen fortsetter ved den avtalte grenselinjen i [[Varangerfjorden]].
Skribenter
87 027

redigeringer