Riksgrensen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Riksgrensen.png|Norges riksgrenser}}

{{thumb|7154 Riksgrensen ved Lutnes - no-nb digifoto 20150805 00216 bldsa PK29229.jpg|Grensen og tollstasjon ved Lutnes i [[Trysil]], rundt 30 km sør for [[Nybergsund]].|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1924}}

== Oppmerking ==

=== Grenserøyser ===

Grensen mot Sverige og Finland er markert med grenserøyser, en steinsetting som kalles røys, selv om de kan være oppmurte. Grenserøysene har form av avskårne kjegler, rundt 1,5 meter høye, rundt to meter brede i bunnen og en halv meter smalere øverst. I toppene er det murt inn opptil en meter høye steinplater (hjertesteiner) med innhugd nummer, byggeår og kongenavn.

Det er langs grensen to [[Treriksrøysa|treriksrøyser]], [[Treriksrøysa (Storfjord)]] er grenserøys nr 294 hvor landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland møtes og [[Treriksrøysa (Sør-Varanger)]] som ligger vest for [[Pasvikelva]], 15 kilometer sørvest for [[Nyrud (Sør-Varanger)|Nyrud]] i [[Sør-Varanger kommune]] hvor landegrensene mellom Norge Finland og Russland møtes. Punktet ble en treriksrøys etter de finske landavståelsene til [[Sovjetunionen]] etter [[andre verdenskrig]]. Dette er også det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes.

=== Grensegater ===

{{thumb|Grensemerke 299 NoRu.jpg|Grensemerke 299 mellom Norge (t.v.) og Russland (t.h.), markert med grensestolper i grensegate.|Blyngre|2012}}

=== Grensestolper ===

=== Grensevassdrag ===

Mot Russland følger riksgrensen hovedsakelig det dypeste løpet (djupålen) i [[Jakobselva]]  og [[Pasvikelva]] med grensestolper på hver elvebredd. Eneste viktige unntak er den russiske [[Enklave/eksklave|enklaven]] [[Boris Gleb]] på vestsiden av Pasvikelva. Grenseavtalen av 1949 gir regler om ferdsel, fløtning og fiske. Ferdsel og fløtning er tillatt, men detaljert regulert, og ferdsel i elvene kan bare skje i døgnets lyse tider. Fiske er tillatt helt fram til grenselinjen (djupålen), men båtfiske kan i elvene ikke skje når det er mørkt.

==== Grensetraktaten av 1751 ====

{{Utdypende artikkel|Grensetraktaten av 1751}}

Resten av grensen mot Sverige fram til [[Neiden]] i Sør-Varanger ble fastsatt ved en traktat 1751, som også fastsatte grensen til Finland som da var en del av Sverige, og grensen fram til [[Nesseby kommune|Nesseby]] ble gått opp. Man valgte å ikke gå lengre øst, for der var også russiske interesser involvert.  

De opprinnelige røysene fra arbeidet mellom 1752 og 1766 er grensens hovedrøyser og er avmerket på kart som Rr og løpenummeret. I forbindelse med et grenseoversyn i 1929-1939 ble grensen komplettert med et stort antall nye røyser. Disse fikk en ny betegnelse, slik at de nye røysene etter eksempelvis Rr 234 er betegnet som Rr 234 A, den neste Rr 234 B, og så videre fram til neste hovedrøys Rr 235.

== Kilder ==

* [https://snl.no/riksgrensen Riksgrensen] på [[Store norske leksikon]]

* [https://objektkatalog.geonorge.no/Objekttype/Index/EAID_1D12139F_F142_44bd_B538_C0E2923DC218?name=RiksGrense&hasSOSItag=False&hasEngtag=False&hasNVDBtag=False Riksgrense], Geonorge, Kartverket

* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2009-20/id576868/sec6 NOU 2009:20 Ny grenselov — Politiets grenseovervåking og inn- og utreisekontroll, kap. 5]

* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1950-07-14-2 Riksgrenseloven], trådte i kraft 7. november 1950 på Lovdata

* [https://jusleksikon.no/wiki/Grensemerke Grensemerke], jusleksikon.no

*Leif Ryvarden: ''Norges grense - Fra Grisebåen til Barentshavet'', Cappelen Damm, Oslo 2005 ISBN  978-82-022-4391-3

* [https://www.nrk.no/urix/grensa-til-russland-har-blitt-lengre-1.14315341 Grensa til Russland har blitt lengre], nrk.no 28. november 2018

[[Kategori:Riksgrensa| ]]

[[Kategori:Russland]]

{{ikke koord}}