Skribenter
87 027
redigeringer
→Grensetraktater
| Linje 55: | Linje 55: | ||
{{thumb|Grensejusteringer Femundsmarka 1751.jpg|Område øst for [[Femunden]] som ble norsk som følge av forhandlingskompromisset|Eivind Gustav Hoel}} | {{thumb|Grensejusteringer Femundsmarka 1751.jpg|Område øst for [[Femunden]] som ble norsk som følge av forhandlingskompromisset|Eivind Gustav Hoel}} | ||
{{Utdypende artikkel|Grensetraktaten av 1751}} | {{Utdypende artikkel|Grensetraktaten av 1751}} | ||
Resten av grensen mot Sverige fram til [[Neiden]] i Sør-Varanger ble fastsatt ved en traktat 1751, som også fastsatte grensen til Finland som da var en del av Sverige, og grensen fram til [[Nesseby kommune|Nesseby]] ble gått opp. Man valgte å ikke gå lengre øst, for der var også russiske interesser involvert | Resten av grensen mot Sverige fram til [[Neiden]] i Sør-Varanger ble fastsatt ved en traktat 1751, som også fastsatte grensen til Finland som da var en del av Sverige, og grensen fram til [[Nesseby kommune|Nesseby]] ble gått opp. Man valgte å ikke gå lengre øst, for der var også russiske interesser involvert. | ||
Avtalen medførte også at det samiske fellesområdet i indre [[Finnmark]] ble lagt til Norge. Fram til dette tidspunktet var blant annet [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] og [[Karasjok kommune|Karasjok]] (Avjovarre) under svensk jurisdiksjon. Ved at det gjennom denne traktaten ble trukket en riksgrense gjennom de samiske områdene, hadde traktaten et tillegg, [[Leksikon:Lappekodisillen|Lappekodisillen]] (''kodisill''=et særskilt tillegg til en traktat eller annet aktstykke) med samme juridisk kraft som traktaten, som skulle sikre samenes fortsatt rett til bruk av naturressursene på begge sider av grensen. Samene ble også tillagt en betydelig egenforvaltning, nøytralitet og en intern domstol. | Avtalen medførte at Femundsmarka øst for [[Femunden]] igjen ble anerkjent som norsk territorium, etter at det fra svensk siden var en oppfatning om at Femunden utgjorde riksgrensen etter at [[Idre og Særna]] var avstått til Sverige i 1645. | ||
Avtalen medførte også at det samiske fellesområdet i indre [[Finnmark]] ble lagt til Norge. Fram til dette tidspunktet var blant annet [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] og [[Karasjok kommune|Karasjok]] (Avjovarre) under svensk jurisdiksjon. | |||
Ved at det gjennom denne traktaten ble trukket en riksgrense gjennom de samiske områdene, hadde traktaten et tillegg, [[Leksikon:Lappekodisillen|Lappekodisillen]] (''kodisill''=et særskilt tillegg til en traktat eller annet aktstykke) med samme juridisk kraft som traktaten, som skulle sikre samenes fortsatt rett til bruk av naturressursene på begge sider av grensen. Samene ble også tillagt en betydelig egenforvaltning, nøytralitet og en intern domstol. | |||
==== Grensekonvensjonen av 1826 ==== | ==== Grensekonvensjonen av 1826 ==== | ||
| Linje 64: | Linje 68: | ||
Da Finland ble erobret av den russiske tsaren Alexander I i 1808, og et storhertugdømme innen Det russiske keiserrike i 1809, ble en del av den nordligste svensk-norske grensen fra 1751 grensen mellom Finland og Norge. For den resterende delen av fellesområdet, ble det en konflikt utover 1820-årene da det russiske standpunktet var at deler av kysten langs [[Varangerfjorden]] var russisk da [[Skoltesamer|skoltesamene]] som bodde i området var russiske borgere og at var underlagt russisk jurisdiksjon. De hadde også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover. For å styrke sin posisjon, inngikk kong [[Oscar I]] en allianse med [[Storbritannia]] og [[Frankrike]]. | Da Finland ble erobret av den russiske tsaren Alexander I i 1808, og et storhertugdømme innen Det russiske keiserrike i 1809, ble en del av den nordligste svensk-norske grensen fra 1751 grensen mellom Finland og Norge. For den resterende delen av fellesområdet, ble det en konflikt utover 1820-årene da det russiske standpunktet var at deler av kysten langs [[Varangerfjorden]] var russisk da [[Skoltesamer|skoltesamene]] som bodde i området var russiske borgere og at var underlagt russisk jurisdiksjon. De hadde også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover. For å styrke sin posisjon, inngikk kong [[Oscar I]] en allianse med [[Storbritannia]] og [[Frankrike]]. | ||
Ved grensekonvensjonen med Russland i 1826 ble de skolte- eller østsamiske fellesområdene delt mellom Finland, Russland og Norge, da den siste delen av grensen mellom Norge og Finland ble fastsatt, og grensen mellom Norge og Russland ble trukket til [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]] fram til [[Grense Jakobselv]] ved [[Varangerfjorden]]. Norge fikk med det sin nåværende fastlandsgrense. | Ved grensekonvensjonen med Russland i 1826 ble de skolte- eller østsamiske fellesområdene delt mellom Finland, Russland og Norge, da den siste delen av grensen mellom Norge og Finland ble fastsatt, og grensen mellom Norge og Russland ble trukket til [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]] fram til [[Grense Jakobselv]] ved [[Varangerfjorden]]. | ||
Norge fikk med det sin nåværende fastlandsgrense. | |||
=== Dagens situasjon === | === Dagens situasjon === | ||