Skribenter
87 027
redigeringer
→Grensetraktater
| Linje 45: | Linje 45: | ||
=== Grensetraktater === | === Grensetraktater === | ||
{{thumb|Amt2 smaalenenes-amt-17 1715 utsnitt Enningdal.jpg|Riksgrensen med stridspunktet [[Enningdalen]] på et kart fra 1715. [[Iddefjorden]] øverst til venstre, og sluttpunktet [[Kornsjø|Nordre Kornsjø]] er utenfor høyre kartkant.|[[Kartverket]]}} | |||
==== Grensetraaktaten av 1661 ==== | |||
{{Utdypende artikkel|Grensetraktaten av 1661}} | {{Utdypende artikkel|Grensetraktaten av 1661}} | ||
Som en følge av at Danmark-Norge ved [[freden i Roskilde]] avsto blant annet Bohuslän, ble det i 1661 undertegnet en traktat på gården Nasslebacka i Naverstads socken (i dagens Tanums kommun). Traktaten kom etter en innstilling fra en kommisjon som hadde gått opp grenseområdet fra [[Iddefjorden]] til Hisøya i [[Nordre Kornsjø]] og nedtegnet steiner og terrengformasjoner som kjente grensemarkeringer, og på dette grunnlaget ble grensen i dette området fastslått. Det hersket iidlertid en viss uenighet om [[Enningdalen]], men det endte med at dette området forble norsk. Det tok imidlertid lang tid før selve grensen ble markert i terrenget, først i 1835 kom det grenserøyser på denne strekningen, tilsvarende som for resten av grensen mot Sverige. | Som en følge av at Danmark-Norge ved [[freden i Roskilde]] avsto blant annet Bohuslän, ble det i 1661 undertegnet en traktat på gården Nasslebacka i Naverstads socken (i dagens Tanums kommun). Traktaten kom etter en innstilling fra en kommisjon som hadde gått opp grenseområdet fra [[Iddefjorden]] til Hisøya i [[Nordre Kornsjø]] og nedtegnet steiner og terrengformasjoner som kjente grensemarkeringer, og på dette grunnlaget ble grensen i dette området fastslått. | ||
Det hersket iidlertid en viss uenighet om [[Enningdalen]], men det endte med at dette området forble norsk. Det tok imidlertid lang tid før selve grensen ble markert i terrenget, først i 1835 kom det grenserøyser på denne strekningen, tilsvarende som for resten av grensen mot Sverige. | |||
==== Grensetraktaten av 1751 ==== | |||
{{Utdypende artikkel|Grensetraktaten av 1751}} | {{Utdypende artikkel|Grensetraktaten av 1751}} | ||
Resten av grensen mot Sverige fram til [[Neiden]] i Sør-Varanger ble fastsatt ved en traktat 1751, som også fastsatte grensen til Finland som da var en del av Sverige, og grensen fram til [[Nesseby kommune|Nesseby]] ble gått opp. Man valgte å ikke gå lengre øst, for der var også russiske interesser involvert. Avtalen medførte at Femundsmarka øst for [[Femunden]] igjen ble anerkjent som norsk territorium, etter at det fra svensk siden var en oppfatning om at Femunden utgjorde riksgrensen etter at [[Idre og Særna]] var avstått til Sverige i 1645. | Resten av grensen mot Sverige fram til [[Neiden]] i Sør-Varanger ble fastsatt ved en traktat 1751, som også fastsatte grensen til Finland som da var en del av Sverige, og grensen fram til [[Nesseby kommune|Nesseby]] ble gått opp. Man valgte å ikke gå lengre øst, for der var også russiske interesser involvert. Avtalen medførte at Femundsmarka øst for [[Femunden]] igjen ble anerkjent som norsk territorium, etter at det fra svensk siden var en oppfatning om at Femunden utgjorde riksgrensen etter at [[Idre og Særna]] var avstått til Sverige i 1645. | ||
Avtalen medførte også at det samiske fellesområdet i indre [[Finnmark]] ble lagt til Norge. Fram til dette tidspunktet var blant annet [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] og [[Karasjok kommune|Karasjok]] (Avjovarre) under svensk jurisdiksjon. Ved at det gjennom denne traktaten ble trukket en riksgrense gjennom de samiske områdene, hadde traktaten et tillegg, [[Leksikon:Lappekodisillen|Lappekodisillen]] (''kodisill''=et særskilt tillegg til en traktat eller annet aktstykke) med samme juridisk kraft som traktaten, som skulle sikre samenes fortsatt rett til bruk av naturressursene på begge sider av grensen. Samene ble også tillagt en betydelig egenforvaltning, nøytralitet og en intern domstol. | Avtalen medførte også at det samiske fellesområdet i indre [[Finnmark]] ble lagt til Norge. Fram til dette tidspunktet var blant annet [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] og [[Karasjok kommune|Karasjok]] (Avjovarre) under svensk jurisdiksjon. Ved at det gjennom denne traktaten ble trukket en riksgrense gjennom de samiske områdene, hadde traktaten et tillegg, [[Leksikon:Lappekodisillen|Lappekodisillen]] (''kodisill''=et særskilt tillegg til en traktat eller annet aktstykke) med samme juridisk kraft som traktaten, som skulle sikre samenes fortsatt rett til bruk av naturressursene på begge sider av grensen. Samene ble også tillagt en betydelig egenforvaltning, nøytralitet og en intern domstol. | ||
==== Grensekonvensjonen av 1826 ==== | |||
{{thumb|Norway and Russia border map.png|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}} | {{thumb|Norway and Russia border map.png|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}} | ||
{{Utdypende artikkel|Grensekonvensjonen av 1826}} | {{Utdypende artikkel|Grensekonvensjonen av 1826}} | ||