Riksmålsforbundet: Forskjell mellom sideversjoner

Riksmålsforbundet (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. mai 2019 kl. 08:54

1 byte lagt til , 20. mai 2019

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

Sideversjonen fra 20. mai 2019 kl. 05:48 (vis kilde) Trond Nygård (Kallrustad) (samtale \| bidrag) (→‎Litteratur og kilder) ← Forrige endring		Sideversjonen fra 20. mai 2019 kl. 08:54 (vis kilde) Chris Nyborg (Cnyborg) (samtale \| bidrag) Ingen redigeringsforklaring Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Riksmålsforbundet]]''' ble grunnlagt 7. april 1907 for å styrke [[riksmål]]ets posisjon i Norge. [[Bjørnstjere Bjørnson]] sto i spissen for etableringen, etter at man siden 1889 hadde drevet lokalt arbeid for å motvirke organiseringen av [[landsmål]]et støttespillere, blant annet gjennom Bjørnsons [[Norsk Rigsmaalsforening]]. Etter at [[bokmål]] og [[nynorsk]] ble sidestilt som språknormer, har riksmål vært brukt som betegnelse på den tradisjonelle skriftnormen basert på dansk-norsk språktradisjon. I dag er de fleste riksmålsformer godtatt i bokmålsnormen, noe som skyldes en tilnærming fra begge sider – bokmålet har fått flere valgfrie former, mens riksmålet har endret en del former. Viktige kampsaker for Riksmålsforbundet har vært motstand mot [[samnorsk]] og mot obligatorisk sidemålsundervisning i skolen.		'''[[Riksmålsforbundet]]''' ble grunnlagt 7. april 1907 for å styrke [[riksmål]]ets posisjon i Norge. [[Bjørnstjere Bjørnson]] sto i spissen for etableringen, etter at man siden 1889 hadde drevet lokalt arbeid for å motvirke organiseringen av [[landsmål]]ets støttespillere, blant annet gjennom Bjørnsons [[Norsk Rigsmaalsforening]]. Etter at [[bokmål]] og [[nynorsk]] ble sidestilt som språknormer, har riksmål vært brukt som betegnelse på den tradisjonelle skriftnormen basert på dansk-norsk språktradisjon. I dag er de fleste riksmålsformer godtatt i bokmålsnormen, noe som skyldes en tilnærming fra begge sider – bokmålet har fått flere valgfrie former, mens riksmålet har endret en del former. Viktige kampsaker for Riksmålsforbundet har vært motstand mot [[samnorsk]] og mot obligatorisk sidemålsundervisning i skolen.

	[[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]] ble grunnlagt i 1953 på initiativ fra blant annet daværende formann i Riksmålsforbundet [[Arnulf Øverland]] og dets neste leder [[Sigurd Hoel]]. Formålet er blant annet å verne om riksmålet og dets litteratur. Akademiet har gitt ut ''Norsk riksmålsordbok'', ''Riksmålsordboken'' og ''Det Norske Akademis ordbok'', samt litteratur på riksmål, og samarbeider tett med Riksmålsforbundet.		[[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]] ble grunnlagt i 1953 på initiativ fra blant annet daværende formann i Riksmålsforbundet [[Arnulf Øverland]] og dets neste leder [[Sigurd Hoel]]. Formålet er blant annet å verne om riksmålet og dets litteratur. Akademiet har gitt ut ''Norsk riksmålsordbok'', ''Riksmålsordboken'' og ''Det Norske Akademis ordbok'', samt litteratur på riksmål, og samarbeider tett med Riksmålsforbundet.