291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (korr) |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Den [[27. juni]] godtok Stortingets presidentskap alle tyske krav. [[Elverumsfullmakten]] skulle tilbakekalles, kongen skulle anmodes om å abdisere og avsettes om han nektet å gjøre dette, og en regjering med fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]] skulle utnevnes. Representantskapet fikk lite tilbake, men det kom en garanti om at Quisling, som var diskreditert gjennom sitt kuppforsøk [[9. april]], skulle holdes unna norsk politikk ved at man sendte ham til Tyskland. Han forlot Norge den [[5. juli]]. Det ble så en pause i forhandlingene mens presidentskapet skrev til kongen. | Den [[27. juni]] godtok Stortingets presidentskap alle tyske krav. [[Elverumsfullmakten]] skulle tilbakekalles, kongen skulle anmodes om å abdisere og avsettes om han nektet å gjøre dette, og en regjering med fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]] skulle utnevnes. Representantskapet fikk lite tilbake, men det kom en garanti om at Quisling, som var diskreditert gjennom sitt kuppforsøk [[9. april]], skulle holdes unna norsk politikk ved at man sendte ham til Tyskland. Han forlot Norge den [[5. juli]]. Det ble så en pause i forhandlingene mens presidentskapet skrev til kongen. | ||
Regjeringen i London behandlet brevet, og utenriksminister [[ | Regjeringen i London behandlet brevet, og utenriksminister [[Halvdan Koht]] formulerte et svar. Dette ble den [[8. juni]] lest opp av kongen. Teksten konkluderte med at kongen ikke kunne medvirke til en ordning «som strider mot Norges [[Grunnloven|Grunnlov]] og som med makt søkes påtvunget det norske folk». Kongens nei ble raskt spredd over hele landet gjennom flygeblader og avskrifter, og regnes som det første egentlige motstandsskriftet under okkupasjonen. | ||
Samtidig hadde det også skjedd ting på tysk side. Hitler var tilbake i Berlin, og ble der møtt av Quislings støttespillere. En av de viktigste var riksleder Alfred Rosenberg, som mente av Quisling var det beste valget for Norge. Dette var i sterk kontrast til Terbovens oppfatning; han mente at Quisling var en håpløs støttespiller og at han ville gjøre nordmenn mindre vennlig stemt overfor tyskerne. Begge sider hadde sterke støttespillere i nazistenes maktelite. [[Joseph Goebbels|Goebbels]] og Göring støttet Terboven, men Rosenborg nådde gjennom hos Hitler. Den [[20. august]] ble Quisling derfor sendt tilbake til Norge. Terboven, som egentlig skulle vendt tilbake til Tyskland raskt, forble Reichskommissar. | Samtidig hadde det også skjedd ting på tysk side. Hitler var tilbake i Berlin, og ble der møtt av Quislings støttespillere. En av de viktigste var riksleder Alfred Rosenberg, som mente av Quisling var det beste valget for Norge. Dette var i sterk kontrast til Terbovens oppfatning; han mente at Quisling var en håpløs støttespiller og at han ville gjøre nordmenn mindre vennlig stemt overfor tyskerne. Begge sider hadde sterke støttespillere i nazistenes maktelite. [[Joseph Goebbels|Goebbels]] og Göring støttet Terboven, men Rosenborg nådde gjennom hos Hitler. Den [[20. august]] ble Quisling derfor sendt tilbake til Norge. Terboven, som egentlig skulle vendt tilbake til Tyskland raskt, forble Reichskommissar. |
redigeringer