Riksrådsforhandlingene: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(Korr) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Forhandlingene ble startet etter den norske kapitulasjonen [[10. juni]] 1940. Reichskommissar [[Josef Terboven]] hadde instruksjoner om å få på plass en løsning for styringen av Norge, slik at [[administrasjonsrådet]] kunne erstattes. Resultatet de ønsket var en legitim norsk regjering, eller et «riksråd», som kunne inngå en fredsavtale med Tyskland, ettersom [[Haakon VII]] og [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde erklært at de ville fortsette kampen mot okkupasjonen. Den [[13. juni]] kom Terbovens initiativ gjennom hans fullmektig Hans Delbrügge. | Forhandlingene ble startet etter den norske kapitulasjonen [[10. juni]] 1940. Reichskommissar [[Josef Terboven]] hadde instruksjoner om å få på plass en løsning for styringen av Norge, slik at [[administrasjonsrådet]] kunne erstattes. Resultatet de ønsket var en legitim norsk regjering, eller et «riksråd», som kunne inngå en fredsavtale med Tyskland, ettersom [[Haakon VII]] og [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde erklært at de ville fortsette kampen mot okkupasjonen. Den [[13. juni]] kom Terbovens initiativ gjennom hans fullmektig Hans Delbrügge. | ||
Den [[27. juni]] godtok Stortingets presidentskap alle tyske krav. [[Elverumsfullmakten]] skulle tilbakekalles, kongen skulle anmodes om å abdisere og avsettes om han nektet å gjøre dette, og en regjering med fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]] skulle utnevnes. | Den [[27. juni]] godtok Stortingets presidentskap alle tyske krav. [[Elverumsfullmakten]] skulle tilbakekalles, kongen skulle anmodes om å abdisere og avsettes om han nektet å gjøre dette, og en regjering med fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]] skulle utnevnes. Presidentskapet fikk lite tilbake, men det kom en garanti om at Quisling, som var diskreditert gjennom sitt kuppforsøk [[9. april]], skulle holdes unna norsk politikk ved at man sendte ham til Tyskland. Han forlot Norge den [[5. juli]]. Det ble så en pause i forhandlingene mens presidentskapet skrev til kongen. | ||
Regjeringen i London behandlet brevet, og utenriksminister [[Halvdan Koht]] formulerte et svar. Dette ble den [[8. juni]] lest opp av kongen. Teksten konkluderte med at kongen ikke kunne medvirke til en ordning «som strider mot Norges [[Grunnloven|Grunnlov]] og som med makt søkes påtvunget det norske folk». Kongens nei ble raskt spredd over hele landet gjennom flygeblader og avskrifter, og regnes som det første egentlige motstandsskriftet under okkupasjonen. | Regjeringen i London behandlet brevet, og utenriksminister [[Halvdan Koht]] formulerte et svar. Dette ble den [[8. juni]] lest opp av kongen. Teksten konkluderte med at kongen ikke kunne medvirke til en ordning «som strider mot Norges [[Grunnloven|Grunnlov]] og som med makt søkes påtvunget det norske folk». Kongens nei ble raskt spredd over hele landet gjennom flygeblader og avskrifter, og regnes som det første egentlige motstandsskriftet under okkupasjonen. | ||