Rinde stavkyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:




Etter synfaringa og tilstandsrapporten var det ein del brevveksling mellom ulike instansar, som stiftsdireksjon, prostiet og presten Haslund, om den vidare prosessen. Mellom anna dreia kommunikasjonen om kven som eigde kyrkja og korleis "Menigheden" kunne overta ansvaret for kyrkja i soknet.Her går det fram at han meiner at kyrkja er så til nedfalls at den «egnede sig til Nedrivelse», slik at dei kunne byggja eit «nyt Gudshuus» på staden til den rivne kyrkja. Soknepresten påpeikar vidare  at det vil vera mest fornuftig å overdra kyrkja til «Menigheden». Deira interesser ville så verta ivaretatt av «''Formandskabet''», og presten sin rolle ville vera  å sjå til at «''Overenskomst''» mellom kyrkjeeigarar og « ''Menighedens Eie''» vart overhalden. I det same brevet tek Haslund opp den økonomiske situasjonen. Han viser til at det ikkje vil vera mogleg at Rinde Sokn kan stå for utgiftene til nybygg, og difor ber han om at det vert søkt om lån:
Etter synfaringa og tilstandsrapporten var det ein del brevveksling mellom ulike instansar, som stiftsdireksjon, prostiet og presten Haslund, om den vidare prosessen. Mellom anna dreia kommunikasjonen seg om kven som eigde kyrkja og korleis ''"Menigheden"'' kunne overta ansvaret for kyrkja i soknet. Her går det fram at han meiner at kyrkja er så til nedfalls at den «egnede sig til ''"Nedrivelse»,'' slik at dei kunne byggja eit ''«nyt Gudshuus»'' på staden til den rivne kyrkja. Soknepresten påpeikar vidare  at det vil vera mest fornuftig å overdra kyrkja til ''«Menigheden».'' Deira interesser ville så verta ivaretatt av «''Formandskabet''», og presten sin rolle ville vera  å sjå til at «''Overenskomst''» mellom kyrkjeeigarar og « ''Menighedens Eie''» vart overhalden.  
''«Da det ikkje er mueligt, at Rinde Sogn  kan bestride disse ved egne Ressourcer, bedes et Laan underdanigst optaget af Opplysningsvæsendets Understøttelsesfond. Ansøgningen, ledsaget af Hr. Sognepræstens Anbefaling, indsendes hertil med Tegning eller Udkast til den nye opførende Kirke, og her først griber Stifts-Directionen ind i Sagen, idet den nu forkaster eller Anbefaler Tegningen og Udkastet alt efter som til de i nævnte Lovs § 2 foreskrivne Dimensioner eller ei og altsaa enten anbefaler Ansøgningen eller og erklærer at den paa Grund af Omstendighederne ikke seer sig i stand der til.»  
 
''''Vidare i brevet skrive på Leikanger Prestegard, påpeikar presten at saka må få ei snarleg løysing, og at det er viktig  med ein «mindelig Overenskomst» mellom kyrkjeeigarane og kyrkjelyden i Feios. I mangel av ein eventuell overeinskomst «forlanges en Taxtforretning optagen over Kirken.»''  
I det same brevet tek Haslund opp den økonomiske situasjonen. Han viser til at det ikkje vil vera mogleg at Rinde Sokn kan stå for utgiftene til nybygg, og difor ber han om at det vert søkt om lån: ''«Da det ikkje er mueligt, at Rinde Sogn  kan bestride disse ved egne Ressourcer, bedes et Laan underdanigst optaget af Opplysningsvæsendets Understøttelsesfond. Ansøgningen, ledsaget af Hr. Sognepræstens Anbefaling, indsendes hertil med Tegning eller Udkast til den nye opførende Kirke, og her først griber Stifts-Directionen ind i Sagen, idet den nu forkaster eller Anbefaler Tegningen og Udkastet alt efter som til de i nævnte Lovs § 2 foreskrivne Dimensioner eller ei og altsaa enten anbefaler Ansøgningen eller og erklærer at den paa Grund af Omstendighederne ikke seer sig i stand der til.»  
'' Vidare i brevet skrive på Leikanger Prestegard, påpeikar presten at saka må få ei snarleg løysing, og at det er viktig  med ein «''mindelig Overenskomst»'' mellom kyrkjeeigarane og kyrkjelyden i Feios. I mangel av ein eventuell overeinskomst ''«forlanges en Taxtforretning optagen over Kirken.»  
''  
Prosessen kan me fylgja vidare i denne brevvekslinga, men fyrst kan det vera interessant å få eit oversyn over stavkyrkja, i den grad det finst dokumentasjon som syner korleis dette byggverket arkitektonisk såg ut. Skissa viser stavkyrkja i Feios. Grunnflata var på  684 kvadratfot. Koret hadde eit areal på 15x18 fot. Skipet var på 23x18 fot, i tillegg kom tårnfoten på 18x18 fot. Det skulle tilseie eit bruttoareal på 56x18 fot. Det spesielle med denne og Årdal stavkyrkje var at kor og skip var i same breidde.  (Dietrichson, 1892)
Prosessen kan me fylgja vidare i denne brevvekslinga, men fyrst kan det vera interessant å få eit oversyn over stavkyrkja, i den grad det finst dokumentasjon som syner korleis dette byggverket arkitektonisk såg ut. Skissa viser stavkyrkja i Feios. Grunnflata var på  684 kvadratfot. Koret hadde eit areal på 15x18 fot. Skipet var på 23x18 fot, i tillegg kom tårnfoten på 18x18 fot. Det skulle tilseie eit bruttoareal på 56x18 fot. Det spesielle med denne og Årdal stavkyrkje var at kor og skip var i same breidde.  (Dietrichson, 1892)