668
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 35: | Linje 35: | ||
=== Dekor i Rinde stavkyrkje === | === Dekor i Rinde stavkyrkje === | ||
Det meste av dekoren hadde vorte borte gjennom fleire sekvensar frå 1100-talet til 1866. Men likevel er det fragment frå dekoren i Rinde stavkyrkje som set kyrkja inn i den kulturelle konteksten som soknekyrkje frå 1100-talet med dekor frå ulike stilhistoriske epokar. Det er data som tyder på at kyrkja hadde dekor i urnesstilen. Knud Krogh viser til at ein planke ved Sogn Folkemuseum underbyggjer dette. (Krogh,2011). Leikangekrusifikset er ein del av kyrkjekunstutstillinga ved Historisk Museum i Bergen. Det krusifikset har sitt opphav i Rinde stavkyrkje. Det vart oppdaga på kyrkjeloftet av N. Nicolaysen i 1861, og sendt til og mottatt ved Bergen Museum i februar 1865. Eit alterskåp står ved Knut Rumohr sine samlingar i Frønningen, foto gjengitt i artikkelen. Ein lysestake i såkalla blekk-barokk stammar truleg frå Rinde stavkyrkje, og er i privat eige i bygda. Fleire fragment av måla dekor, truleg frå renessansen, er tatt vare på i Feios. Men denne kyrkjekunsten er diverre ikkje tilgjengeleg for publikum. | Det meste av dekoren hadde vorte borte gjennom fleire sekvensar frå 1100-talet til 1866. Men likevel er det fragment frå dekoren i Rinde stavkyrkje som set kyrkja inn i den kulturelle konteksten som soknekyrkje frå 1100-talet med dekor frå ulike stilhistoriske epokar. Det er data som tyder på at kyrkja hadde dekor i urnesstilen. Knud Krogh viser til at ein planke ved Sogn Folkemuseum underbyggjer dette. (Krogh,2011). Leikangekrusifikset er ein del av kyrkjekunstutstillinga ved Historisk Museum i Bergen. Det krusifikset har sitt opphav i Rinde stavkyrkje. Det vart oppdaga på kyrkjeloftet av N. Nicolaysen i 1861, og sendt til og mottatt ved Bergen Museum i februar 1865. Eit alterskåp står ved Knut Rumohr sine samlingar i Frønningen, foto gjengitt i artikkelen. Ein lysestake i såkalla blekk-barokk stammar truleg frå Rinde stavkyrkje, og er i privat eige i bygda. Fleire fragment av måla dekor, truleg frå renessansen, er tatt vare på i Feios. Men denne kyrkjekunsten er diverre ikkje tilgjengeleg for publikum. | ||
== Kjelder == | == Kjelder == |
redigeringer