Rinde stavkyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 27: Linje 27:
Prosessen kan me fylgja vidare i denne brevvekslinga, men fyrst kan det vera interessant å få eit oversyn over stavkyrkja, i den grad det finst dokumentasjon som syner korleis dette byggverket arkitektonisk såg ut. Skissa viser stavkyrkja i Feios. Grunnflata var på  684 kvadratfot. Koret hadde eit areal på 15x18 fot. Skipet var på 23x18 fot, i tillegg kom tårnfoten på 18x18 fot. Det skulle tilseie eit bruttoareal på 56x18 fot. Det spesielle med denne og Årdal stavkyrkje var at kor og skip var i same breidde.  (Dietrichson, 1892)
Prosessen kan me fylgja vidare i denne brevvekslinga, men fyrst kan det vera interessant å få eit oversyn over stavkyrkja, i den grad det finst dokumentasjon som syner korleis dette byggverket arkitektonisk såg ut. Skissa viser stavkyrkja i Feios. Grunnflata var på  684 kvadratfot. Koret hadde eit areal på 15x18 fot. Skipet var på 23x18 fot, i tillegg kom tårnfoten på 18x18 fot. Det skulle tilseie eit bruttoareal på 56x18 fot. Det spesielle med denne og Årdal stavkyrkje var at kor og skip var i same breidde.  (Dietrichson, 1892)


Da takstforretninga hadde funne stad, var det semje mellom partane om at kyrkjeeigarane skulle dekka omkostninga for takstforretninga med 12 spesiedalar og 101 1/2 shilling. Dette fordi dei ikkje hadde oppfylt ansvaret med å vedlikehalde kyrkja. Med denne taksten vart så kyrkja overdratt til "Menigheden".  
Da takstforretninga hadde funne stad, var det semje mellom partane om at kyrkjeeigarane skulle dekka kostnaden for takstforretninga med 12 spesiedalar og 101 1/2 shilling. Dette fordi dei ikkje hadde oppfylt ansvaret med å vedlikehalde kyrkja. Med denne taksten vart så kyrkja overdratt til "Menigheden".  
''« I Henhold til ovenstaaende Skrivelse fra Hr. Ordfører Sæterlie skulle vi herved som Eiere af Rindes Kirke, ikke undlade at afgive følgende Erklæring:  Da vi ikke seer os i stand til at foretage nogen Hovedreparation paa Rindes Kirke overlades denne til Menigheden uden underliggende Jordegods enten efter mindelig Foreening med Almuen, eller efter uvillige Mænds Taxt eller Skjøn, efter Kirkeloven § 5. Med Hensyn til Ordførerens Opfordring til at en bygningskyndig Mand ansees nødvændig for at besiktige Kirken, skal vi gjøre Alt hva vi kan for at faa fat i en saadan Mand  for at tage Kirken i Øiesyn.»''  Dette brevet er underteikna på Tjønn den 21. september 1858 av desse personane: Elling Andersen Tjøn, L. N. Stengjerde og           
''« I Henhold til ovenstaaende Skrivelse fra Hr. Ordfører Sæterlie skulle vi herved som Eiere af Rindes Kirke, ikke undlade at afgive følgende Erklæring:  Da vi ikke seer os i stand til at foretage nogen Hovedreparation paa Rindes Kirke overlades denne til Menigheden uden underliggende Jordegods enten efter mindelig Foreening med Almuen, eller efter uvillige Mænds Taxt eller Skjøn, efter Kirkeloven § 5. Med Hensyn til Ordførerens Opfordring til at en bygningskyndig Mand ansees nødvændig for at besiktige Kirken, skal vi gjøre Alt hva vi kan for at faa fat i en saadan Mand  for at tage Kirken i Øiesyn.»''  Dette brevet er underteikna på Tjønn den 21. september 1858 av desse personane: Elling Andersen Tjøn, L. N. Stengjerde og           
Endre Johannesen Helleland m.f.p. Med dette var lagnaden for Rinde stavkyrkje avgjort. Kyrkja vart riven i januar 1866.
Endre Johannesen Helleland m.f.p. Med dette var lagnaden for Rinde stavkyrkje avgjort. Kyrkja vart riven i januar 1866.