23
redigeringer
Endret på noen digitale lenker, satte inn referanse liste, skal sette inn fotnoter
((her er gjort endringer av wikibrukere - jeg skal se på dem før veiledning) '''''OBS! VENNLIGST <u>IKKE</u> REDIGER DENNE ARTIKELLEN I PERIODEN FRAM TIL MAI 2023.''''' ''(Denne artikkelen blir skrevet av en student i forbindelse med et historieprosjekt ved UiT Norges arktiske universitet, det er viktig for prosjektet at arbeidet blir gjort selvstendig av studenten, takk for at du respekterer dette).'' {{Under arbeid Tromsø}}) |
(Endret på noen digitale lenker, satte inn referanse liste, skal sette inn fotnoter) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
'''[[Ringebu stavkirke]]''' er en av de 28 bevarte [[Stavkirke|stavkirkene]] i Norge. Kirken ble opprinnelig bygd på omkring 1220-tallet. Kirken tilhører [[Borgund stavkyrkje|Borgundtypen]], og dens distinkte rødfargede [[Kirketårn|tårn]] gjør den lett gjenkjennelig. Kirken har gjennomgått flere ombygginger og utvidelser i løpet av sin historie, inkludert på 1630-tallet og 1900-tallet. | '''[[Ringebu stavkirke]]''' er en av de 28 bevarte [[Stavkirke|stavkirkene]] i Norge. Kirken ble opprinnelig bygd på omkring 1220-tallet. Kirken tilhører [[Borgund stavkyrkje|Borgundtypen]], og dens distinkte rødfargede [[Kirketårn|tårn]] gjør den lett gjenkjennelig. Kirken har gjennomgått flere ombygginger og utvidelser i løpet av sin historie, inkludert på 1630-tallet og 1900-tallet. | ||
Ringebu stavkirke ligger i tettstedet Ringebu i [[Innlandet fylke]], ca. 60 kilometer nord for [[Lillehammer]]. Beliggenheten til Ringebu stavkirke reflekterer dens opprinnelige funksjon som et sentralt samlingspunkt for både religiøse og verdslige aktiviteter. | Ringebu stavkirke ligger i tettstedet Ringebu i [[Innlandet fylke]], ca. 60 kilometer nord for [[Lillehammer]]. Beliggenheten til Ringebu stavkirke reflekterer dens opprinnelige funksjon som et sentralt samlingspunkt for både religiøse og verdslige aktiviteter. På grunn av sin historiske og kulturelle verdi er Ringebu stavkirke i dag et populært reisemål for både turister og pilgrimer. | ||
På grunn av sin historiske og kulturelle verdi er Ringebu stavkirke i dag et populært reisemål for både turister og pilgrimer | |||
== Kirkens historie == | == Kirkens historie == | ||
| Linje 32: | Linje 30: | ||
=== Inventar 1100-1630 === | === Inventar 1100-1630 === | ||
De eldste objektene i kirken er [[Inngangsportal|inngangsportalen]] med drage og slange motiv, og [[Døpefont|døpefonten]] av kleberstein. Disse er datert fra omtrent 1100-tallet og skal ha stått i den tidligere stolpekirken. Halvsøylene på hver side av inngangsportalen ble omgjort etter [[brannen i Grue kirke]] 1882. Det står også en [[Laurentius]]-skulptur av tre fra 1200-tallet, som Schøning selv i 1775 mente var [[Olav den hellige|st.Olav]]. Det henger to [[Krusifiks|krusifikser]] datert fra 1300-tallet. Da Schøning besøkte kirken beskrev han også to [[røkelseskar]] fra middelalderen, som ikke lenger er utstilt i kirken. | De eldste objektene i kirken er [[Inngangsportal|inngangsportalen]] med drage og slange motiv, og [[Døpefont|døpefonten]] av kleberstein. Disse er datert fra omtrent 1100-tallet og skal ha stått i den tidligere stolpekirken. Halvsøylene på hver side av inngangsportalen ble omgjort etter [[brannen i Grue kirke]] 1882. Det står også en [[Laurentius]]-skulptur av tre fra 1200-tallet, som [[Gerhard Schøning|Schøning]] selv i 1775 mente var [[Olav den hellige|st.Olav]]. Det henger to [[Krusifiks|krusifikser]] datert fra 1300-tallet. Da Schøning besøkte kirken beskrev han også to [[røkelseskar]] fra middelalderen, som ikke lenger er utstilt i kirken. | ||
=== Inventar 1630-1982 === | === Inventar 1630-1982 === | ||
Det eldste objektet i kirken etter reformasjonen i 1536/37, er [[Altertavle|altertavlen]] som antas å ha vært utført i 1686. Det er usikkert hvem som skåret tavlen, men [[Roar Hauglid]] har påstått at den er høyst sannsynlig skåret av [[Johannes Lauritsen Skraastad]]. I 1703 kom det også en fargerik og utskåret [[prekestol]], utført av [[Lars Jensen Borg]]. Borg skåret også [[Frederik IV|Fredrik den 4]].s [[Kongsmonogram|kongsmonogrammet]] som henger over korskillet. Lysekronen som er i kirken antas å ha blitt utført av [[Kristen Listad]] ut på 1700-tallet. [[Orgel|Orgelet]] i kirken måtte bli byttet ut i 1982 til en | Det eldste objektet i kirken etter reformasjonen i 1536/37, er [[Altertavle|altertavlen]] som antas å ha vært utført i 1686. Det er usikkert hvem som skåret tavlen, men [[Roar Hauglid]] har påstått at den er høyst sannsynlig skåret av [[Johannes Lauritsen Skraastad]]. I 1703 kom det også en fargerik og utskåret [[prekestol]], utført av [[Lars Jensen Borg]]. Borg skåret også [[Frederik IV|Fredrik den 4]].s [[Kongsmonogram|kongsmonogrammet]] som henger over korskillet. Lysekronen som er i kirken antas å ha blitt utført av [[Kristen Listad]] ut på 1700-tallet. [[Orgel|Orgelet]] i kirken måtte bli byttet ut i 1982 til en ele | ||
ktrisk orgel på grunn av slitasje. | |||
=== Epitaf === | === Epitaf === | ||
Det henger tre store [[Epitafium|minnetavler]] i kirken. Den ene er et epitafium av oberstløytnant [[Poul Friedrich von Dresky]] (1687-1735), malt av [[Eggert Munch]]. Han var en tysk løytnant som skal ha tilhørt det Oplandske Regiment. Den andre tilhører soknepresten [[Christopher Kraft]] (d. 1754) og hans hustru Margarethe Monrad, også målt av Eggert Munch. Den tredje tilhører soknepresten [[Sigward Friis Irgens]] (1711-1789) og hans hustru Margaretha Irgens. Alle disse minnetavlene var kostbare, og det var bare de mest velstående som fikk en plass i kirken. Det henger også et skjold tilhørende familien [[Rosenkrantz]] i kirken, der [[Sophie Amalie Rosenkrantz]] er gravlagt under kirken. | Det henger tre store [[Epitafium|minnetavler]] i kirken. Den ene er et epitafium av oberstløytnant [[Poul Friedrich von Dresky]] (1687-1735), malt av [[Eggert Munch]]. Han var en tysk løytnant som skal ha tilhørt det Oplandske Regiment. Den andre tilhører soknepresten [[Christopher Kraft]] (d. 1754) og hans hustru [[Margarethe Monrad]], også målt av Eggert Munch. Den tredje tilhører soknepresten [[Sigward Friis Irgens]] (1711-1789) og hans hustru [[Margaretha Irgens]]. Alle disse minnetavlene var kostbare, og det var bare de mest velstående som fikk en plass i kirken. Det henger også et skjold tilhørende familien [[Rosenkrantz]] i kirken, der [[Sophie Amalie Rosenkrantz]] er gravlagt under kirken. | ||
=== Mynter === | === Mynter === | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Kirken blir nå brukt til å holde bryllup, begravelser og konfirmasjoner. Det blir holdt [[gudstjeneste]] hver tredje søndag, ettersom det rulleres med andre kirker i området. Kirken er en populær turistattraksjon i sommeren, og tilbyr inngang og guiding mot betaling. I sommersesongen samarbeider kirken med [[Ringebu Prestegard]], der det blant annet selges fellesbilletter. Ringebu Prestegard har også en utstilling med mynter funnet fra utgravingene i 1980-81. | Kirken blir nå brukt til å holde bryllup, begravelser og konfirmasjoner. Det blir holdt [[gudstjeneste]] hver tredje søndag, ettersom det rulleres med andre kirker i området. Kirken er en populær turistattraksjon i sommeren, og tilbyr inngang og guiding mot betaling. I sommersesongen samarbeider kirken med [[Ringebu Prestegard]], der det blant annet selges fellesbilletter. Ringebu Prestegard har også en utstilling med mynter funnet fra utgravingene i 1980-81. | ||
{{under arbeid Tromsø}} | {{under arbeid Tromsø}} | ||
<references /> | |||
= Bibliografi = | |||
Gjone, E. (1968). ''egninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: <nowiki>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061906116</nowiki> | |||
Grieg, S. (1998). ''Ringebu Stavkirke Veileder.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: <nowiki>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548049</nowiki> | |||
Hovdhaugen, E. (1976). ''Bygda Vår: lokalhistorie for Ringebu.'' Hentet fra Nasjonalbiblioteket: <nowiki>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448143</nowiki> | |||
Jensenius, J. (1993). ''Ringebu Stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år.'' Ringebu: Ringebu Samlingene. | |||
[[Kategori:Stavkirker]] | [[Kategori:Stavkirker]] | ||
[[Kategori:Ringebu kommune]] | [[Kategori:Ringebu kommune]] | ||