Ringerike Nikkelverk: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Ringerike Nikkelverk''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] i [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike Nikkelverk.» Heftet Ringerike, s. 34]</ref>.
{{thumb|Ringerike Nikkelverk.png|Nikkelverket ved Væleren på Nakkerud.|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|1870–1878}}
{{thumb|Ringerike Nikkelverk arbeidere.png|Nikkelverkets arbeidere ved Væleren på Nakkerud.|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|1870–1878}}
'''[[Ringerike Nikkelverk]]''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike Nikkelverk», heftet ''Ringerike'', s. 34]</ref>.


== Historien ==
== Historien ==
I [[1675]] ble funnet [[kobber]]forekomster ved [[Åsterudtjern]] på Holleia, noe som førte til regulær gruvedrift i området fra [[1688]] og framover. I [[1789]] ble gruvedriften utvidet med blant annet produksjon av [[kobolt]].
I [[1675]] ble funnet [[kobber]]forekomster ved [[Åsterudtjern]] på Holleia, noe som førte til regulær gruvedrift i området fra [[1688]] og framover. I [[1789]] ble gruvedriften utvidet med blant annet produksjon av [[kobolt]].


Det var en annen tysker, ''Th. Scheerer'', som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at malmen fra gruvene også inneholdt større mengder [[nikkel]] (Ni). Han var ansatt som hyttemester ved [[Blaafarveværket]] på [[Modum]] og ble senere [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[universitet]]et. Ved et opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt magasin for naturvidenskaberne» bind 4, i [[1845]]. Det førte til at bergmester Roscher i [[1848]] kjøpte rettighetene til gruvedriften. Roscher manglet imidlertid finansiering og henvente seg til dr. [[Heinrich Arnold Thaulow]] på [[Modum]], som i tur kontaktet tobaksfabrikant ''Tiedemann''. Sammen skaffet de tilveie nødvendig kapital og ble deleiere (såkalte ''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tiedemann trakk seg imidlertid et par år senere og ble erstattet av to nye deleiere.
Det var en annen tysker, [[Theodor Scheerer]] (1813-1875), som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at malmen fra gruvene også inneholdt større mengder [[nikkel]] (Ni). Han var ansatt som hyttemester ved [[Blaafarveværket]] på [[Modum]] og ble senere [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]]. Ved et opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt magasin for naturvidenskaberne» bind 4, i [[1845]]. Det førte til at bergmester Roscher i [[1848]] kjøpte rettighetene til gruvedriften. Roscher manglet imidlertid finansiering og henvente seg til dr. [[Heinrich Arnold Thaulow]] på [[Modum]], som i tur kontaktet tobakksfabrikant [[Johann Ludwig Tiedemann]]. Sammen skaffet de tilveie nødvendig kapital og ble deleiere (såkalte ''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tiedemann trakk seg imidlertid et par år senere og ble erstattet av to nye deleiere.


På midten av [[1800-tallet]] var Ringerike Nikkelverk Ringerikes største arbeidsplass, som på det meste hadde over 260 mann i arbeid. I årene rundt 1870 sto selskapet for omkring 40% av den totale nikkelproduksjonen i verden og var Ringerikes største arbeidsgiver og Norges mest lønnsomme bergverk.<ref>[https://snl.no/Ringerikes_Nikkelverk Nikkelverket] i [[Store norske leksikon]]</ref>
På midten av [[1800-tallet]] var Ringerike Nikkelverk Ringerikes største arbeidsplass, som på det meste hadde over 260 mann i arbeid. I årene rundt 1870 sto selskapet for omkring 40% av den totale nikkelproduksjonen i verden og var Ringerikes største arbeidsgiver og Norges mest lønnsomme bergverk.<ref>[https://snl.no/Ringerikes_Nikkelverk Nikkelverket] i [[Store norske leksikon]]</ref>
Linje 20: Linje 22:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [http://www.bfk.no/Documents/BFK/Kulturminnevern/Kulturmilj%C3%B8er/Ringerike%20Ringerike%20Nikkelverk.pdf Ringerike Nikkelverk], [[Ringerike kommune]]
* [http://www.roscher.net/bjarne-roscher/Nikkelverk/ Ringerike Nikkelverk (litteraturliste)]
* [http://www.roscher.net/bjarne-roscher/Nikkelverk/ Ringerike Nikkelverk (litteraturliste)]


Linje 25: Linje 28:
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Modum kommune]]
[[Kategori:Modum kommune]]
[[Kategori:Gruver]]
[[Kategori:Nikkelgruver]]
[[Kategori:Etableringer i 1849]]
[[Kategori:Etableringer i 1849]]
[[Kategori:Opphør i 1920]]
[[Kategori:Opphør i 1920]]
 
{{bm}}
{{Wikipedia|no|Ringerike Nikkelverk}}
{{Wikipedia|no|Ringerike Nikkelverk}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer