Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (kategorisplitting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Det var en annen tysker, ''Th. Scheerer'', som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at malmen fra gruvene også inneholdt større mengder [[nikkel]] (Ni). Han var ansatt som hyttemester ved [[Blaafarveværket]] på [[Modum]] og ble senere [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[universitet]]et. Ved et opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt magasin for naturvidenskaberne» bind 4, i [[1845]]. Det førte til at bergmester Roscher i [[1848]] kjøpte rettighetene til gruvedriften. Roscher manglet imidlertid finansiering og henvente seg til dr. [[Heinrich Arnold Thaulow]] på [[Modum]], som i tur kontaktet tobaksfabrikant ''Tiedemann''. Sammen skaffet de tilveie nødvendig kapital og ble deleiere (såkalte ''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tiedemann trakk seg imidlertid et par år senere og ble erstattet av to nye deleiere. | Det var en annen tysker, ''Th. Scheerer'', som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at malmen fra gruvene også inneholdt større mengder [[nikkel]] (Ni). Han var ansatt som hyttemester ved [[Blaafarveværket]] på [[Modum]] og ble senere [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[universitet]]et. Ved et opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt magasin for naturvidenskaberne» bind 4, i [[1845]]. Det førte til at bergmester Roscher i [[1848]] kjøpte rettighetene til gruvedriften. Roscher manglet imidlertid finansiering og henvente seg til dr. [[Heinrich Arnold Thaulow]] på [[Modum]], som i tur kontaktet tobaksfabrikant ''Tiedemann''. Sammen skaffet de tilveie nødvendig kapital og ble deleiere (såkalte ''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tiedemann trakk seg imidlertid et par år senere og ble erstattet av to nye deleiere. | ||
På midten av [[1800-tallet]] var Ringerike Nikkelverk Ringerikes største arbeidsplass, som på det meste hadde over 260 mann i arbeid. I årene rundt 1870 sto selskapet for omkring 40% av den totale nikkelproduksjonen i verden og var Ringerikes største arbeidsgiver. | På midten av [[1800-tallet]] var Ringerike Nikkelverk Ringerikes største arbeidsplass, som på det meste hadde over 260 mann i arbeid. I årene rundt 1870 sto selskapet for omkring 40% av den totale nikkelproduksjonen i verden og var Ringerikes største arbeidsgiver og Norges mest lønnsomme bergverk.<ref>[https://snl.no/Ringerikes_Nikkelverk Nikkelverket] i [[Store norske leksikon]]</ref> | ||
Den største gruva lå i [[Ertelia]]. Erteliagruva hadde en produksjonen på ca. 400 000 tonn brutto, hvorav 1,04% nikkel (Ni), 0,69% kobber (Cu) og 0,17% kobolt (Co). I [[1866]] sto Erteliagruva alene omkring 1/7 av verdesprouksjonen av nikkel. | Den største gruva lå i [[Ertelia]]. Erteliagruva hadde en produksjonen på ca. 400 000 tonn brutto, hvorav 1,04% nikkel (Ni), 0,69% kobber (Cu) og 0,17% kobolt (Co). I [[1866]] sto Erteliagruva alene omkring 1/7 av verdesprouksjonen av nikkel. | ||