Ringnes skysstasjon
Ringnes på Nøstvedt, finner man på et nes i nordenden av Gjersjøen, Ås kommune. På 1860 tallet ble den nye hovedveien fra Oslo (Kristiania) og sørover langs vestsiden av Gjersjøen bygget. Det var norges første moderne vei, som på en skikkelig måte kunne befordre hest og vogntrafikk. Ringnes lå i perfekt avstand, drøye 20 km, som første skyss stasjon fra Oslo. Med dette som bakgrunn ble Ringnes skysstasjon bygget som et stort hus i sveitserstil. Det mektige Ingjer-dynastiet Ljansbruket, i enden av Gjersjøelva, var eier via trelastfirmaet M&H Ingjer. I tillegg eide Ljansbruket ca. 80% av landarealet i Oppegård kommune. I 1859 bodde Anders Zakariassen Dahl i det nye huset på Tyrigraven, et nybygd vertshus noen kilometer sør for Ringnes. Han var forsyningsoffiser og regnskapsfører for den nye veien. Da den var ferdig frem til Ringnes, fikk han jobben som bestyrer der.
Det var distriktene som måtte bære den største delen av utgiftene til skysstasjonene. Dette forhold ble ved lov av 17. juni 1869 endret slik at staten og fylket dekket 5/6 av de samlede utgifter med henholdsvis 80 og 20 %. Etter skyssloven av 1. januar 1926 ble utgiftene til skysstasjonene satt til 1/2 på staten og 1/4 på fylket. De siste 6 skysstasjoner ble nedlagt i 1927. Kilde: Akershus fylkes veihistorie Oslo 1954 av J. Gjærum Staten og fylket gav altså tilskudd og Ringnes skysstasjon hadde plikt på seg til å holde 10 hester om sommeren og 6 hester om vinteren. De hadde egen baker, tilbød overnatting og servering. I 1865 bor det 13 mennesker på Ringnes. Skysstransport rundt 1870. Fattigfolk gikk ca. 20-30 km pr.dag, alt etter vær og terreng. Hest og vogn kunne klare den samme avstanden. Hadde du penger leide du vogn, hest og kjøregutt, som kjørte deg fra f.eks Oslo til Ringnes. Kjøregutten reiste tilbake til Oslo, med litt flaks kunne han få med en reisende tilbake. Ringnes sørget for hestetransport videre sydover, derom det var lyst nok. Slik kunne man, dersom alt klaffet, reise ca. 50 km om dagen. Vanlige vogner hadde to store hjul med plass til to eller tre personer. Vanlige hester som ble brukt var fjordinger eller døl.
Skysstasjonen var antagelig landets største og travleste. Her kløftet også veien seg mot Stockholm (E18) og Gøteborg (E6), som i dag. (Vinterbro-Tusenfryd) Her bodde han og familien i 14 år før de flyttet til Askim i 1874. De fire yngste barna hans ble født på Ringnes. Anders dør i 1880 i Askim, mens kona hans Andrine dør fire år senere på Ringnes I 1880 kommer jernbanelinjer sørover som tar en del av transporten, men skysstasjonen er fremdeles travel. Et pilskudd nordover fra Ringnes, på en tange, lå det mye mindre vertshuset Tangen. Her eide og driftet datteren til Anders og Andrine, hvilevertinne og enke, Louise Desiree Dahl, gift Stenersen. (Folketelling 1900) Det fantes fire vertshus langs Gjersjøen, Ringnes, Tangen, Tyrigraven og Villa Sandvigen. Sveitservillaen på Ringnes må ha brent eller revet på 1930 tallet, for da bygges bygningen som står der i dag. Det enorme hjulet gjennom bygget har gitt stedet sitt tilnavn: «Hjulet», som reklame for Viking gummivare i Askim. «Hjulet» var et yndet og populært sted for bilfolket i over 40 år. Kjøring med hest hold seg ganske livlig frem til 1930 tallet, men da tok lastebiler over, men det var mulig å treffe på hestetransport på veien helt frem til 1960 tallet. Ljansbruket og M&H Ingjers tid var omme og andre overtok I 1955 ble Ringnes kjøpt av Osvald og Mathilde Dahl-Hansen. De drev kiosk, restaurant og uteservering i stor stil frem til 1973. Det var nok på tide å selge, for da den nye motorveien (E18) kom i 1970 havnet Ringnes fullstendig i bakevja. I 90 år var Ringnes et uhyre sentralt sted, nå ikke lenger. Nåværende eier, er et firma som selger campingvogner. Det finnes også et spisested som serverer asiatisk mat, av høy klasse.