Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet elektrifisert industribane/sidebane som var 15,95 km lang. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet). | '''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet elektrifisert industribane/sidebane som var 15,95 km lang. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet). | ||
== Bakgrunn == | |||
Det var planer om en jernbane mellom [[Notodden]] og [[Tinnoset]] via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men i 1907 fikk Rjukanbanen og [[Tinnosbanen]] konsesjon i [[Stortinget]]. Banen ble bygget på halvannet år ved hjelp av 1400 arbeidere fram til den ble åpnet. | Det var planer om en jernbane mellom [[Notodden]] og [[Tinnoset]] via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men i 1907 fikk Rjukanbanen og [[Tinnosbanen]] konsesjon i [[Stortinget]]. Banen ble bygget på halvannet år ved hjelp av 1400 arbeidere fram til den ble åpnet. | ||
Den het opprinnelig '''Vestfjorddalsbanen''' og var jernbanestrekningen mellom [[Mæl stasjon]] (opprinnelig Rollag) ved [[Tinnsjøen]] og [[Rjukan stasjon]] (opprinnelig Saaheim). Linjen ble anlagt og drevet av [[Norsk Hydro]] av hensyn til industrianleggene på Rjukan, og hele strekningen ligger i [[Vestfjorddalen]] i [[Telemark]] og er del av en sammenhengende transportkjede mellom [[Rjukan]] og [[Skien]] og [[Frierfjorden]], med tilhørende jernbaneferge over Tinnsjø og videre jernbaneforbindelse fra Tinnoset, hvor jernbanen går videre til Notodden under navnet Tinnosbanen. | Den het opprinnelig '''Vestfjorddalsbanen''' og var jernbanestrekningen mellom [[Mæl stasjon]] (opprinnelig Rollag) ved [[Tinnsjøen]] og [[Rjukan stasjon]] (opprinnelig Saaheim). Linjen ble anlagt og drevet av [[Norsk Hydro]] av hensyn til industrianleggene på Rjukan, og hele strekningen ligger i [[Vestfjorddalen]] i [[Telemark]] og er del av en sammenhengende transportkjede mellom [[Rjukan]] og [[Skien]] og [[Frierfjorden]], med tilhørende jernbaneferge over Tinnsjø og videre jernbaneforbindelse fra Tinnoset, hvor jernbanen går videre til Notodden under navnet Tinnosbanen. | ||
== Anlegg == | |||
Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921). | Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921). | ||
Linje 15: | Linje 17: | ||
== Trafikk == | == Trafikk == | ||
Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor. Før [[andre verdenskrig]] transporterte banen på det meste 200 000 passasjerer og på 1960-tallet kunne det gå ni togpar mellom Mæl og Rjukan. Av elleve togruter var ett av dem rent godstog, fem passasjertog og fem blandet. | Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor. Før [[andre verdenskrig]] transporterte banen på det meste 200 000 passasjerer og på 1960-tallet kunne det gå ni togpar mellom Mæl og Rjukan. Av elleve togruter var ett av dem rent godstog, fem passasjertog og fem blandet. | ||
== Ferger == | |||
*[[Ammonia (Jernbaneferge 1929)|DF «Ammonia»]] | |||
*[[MF «Storegut»]] | |||
*[[DF «Hydro»]] | |||
== Dagens anlegg == | == Dagens anlegg == |