Rjukanbanen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet elektrifisert industribane/sidebane som var 15,95 km lang. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet).
'''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet elektrifisert industribane/sidebane som var 15,95 km lang. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet).


== Bakgrunn ==
Det var planer om en jernbane mellom [[Notodden]] og [[Tinnoset]] via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men i 1907 fikk Rjukanbanen og [[Tinnosbanen]] konsesjon i [[Stortinget]]. Banen ble bygget på halvannet år ved hjelp av 1400 arbeidere fram til den ble åpnet.  
Det var planer om en jernbane mellom [[Notodden]] og [[Tinnoset]] via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men i 1907 fikk Rjukanbanen og [[Tinnosbanen]] konsesjon i [[Stortinget]]. Banen ble bygget på halvannet år ved hjelp av 1400 arbeidere fram til den ble åpnet.  


Den het opprinnelig '''Vestfjorddalsbanen''' og var jernbanestrekningen mellom [[Mæl stasjon]] (opprinnelig Rollag) ved [[Tinnsjøen]] og [[Rjukan stasjon]] (opprinnelig Saaheim).  Linjen ble anlagt og drevet av [[Norsk Hydro]] av hensyn til industrianleggene på Rjukan, og hele strekningen ligger i [[Vestfjorddalen]] i [[Telemark]] og er del av en sammenhengende transportkjede mellom [[Rjukan]] og [[Skien]]  og [[Frierfjorden]], med tilhørende jernbaneferge over Tinnsjø og videre jernbaneforbindelse fra Tinnoset, hvor jernbanen går videre til Notodden under navnet Tinnosbanen.
Den het opprinnelig '''Vestfjorddalsbanen''' og var jernbanestrekningen mellom [[Mæl stasjon]] (opprinnelig Rollag) ved [[Tinnsjøen]] og [[Rjukan stasjon]] (opprinnelig Saaheim).  Linjen ble anlagt og drevet av [[Norsk Hydro]] av hensyn til industrianleggene på Rjukan, og hele strekningen ligger i [[Vestfjorddalen]] i [[Telemark]] og er del av en sammenhengende transportkjede mellom [[Rjukan]] og [[Skien]]  og [[Frierfjorden]], med tilhørende jernbaneferge over Tinnsjø og videre jernbaneforbindelse fra Tinnoset, hvor jernbanen går videre til Notodden under navnet Tinnosbanen.


== Anlegg ==
Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921).
Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921).


Linje 15: Linje 17:
== Trafikk ==
== Trafikk ==
Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor. Før [[andre verdenskrig]] transporterte banen på det meste 200 000 passasjerer og på 1960-tallet kunne det gå ni togpar mellom Mæl og Rjukan. Av elleve togruter var ett av dem rent godstog, fem passasjertog og fem blandet.
Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor. Før [[andre verdenskrig]] transporterte banen på det meste 200 000 passasjerer og på 1960-tallet kunne det gå ni togpar mellom Mæl og Rjukan. Av elleve togruter var ett av dem rent godstog, fem passasjertog og fem blandet.
== Ferger ==
*[[Ammonia (Jernbaneferge 1929)|DF «Ammonia»]]
*[[MF «Storegut»]]
*[[DF «Hydro»]]


== Dagens anlegg ==
== Dagens anlegg ==
Skribenter
87 027

redigeringer