Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stationsgebaeude Mæl 2004 SRS.jpg|[[Mæl stasjon]] åpnet 9. august 1909 med navnet ''Rollag stasjon'', men endret navn da stasjon med samme navn åpnet på [[Numedalsbanen]] i 1927. Stasjonsbygningen fra 1917, arkitekt var [[Thorvald Astrup]].|2005}} | {{thumb|Stationsgebaeude Mæl 2004 SRS.jpg|[[Mæl stasjon]] åpnet 9. august 1909 med navnet ''Rollag stasjon'', men endret navn da stasjon med samme navn åpnet på [[Numedalsbanen]] i 1927. Stasjonsbygningen fra 1917, arkitekt var [[Thorvald Astrup]].|2005}} | ||
{{thumb|Kong Haakon besøker Rjukan - no-nb digifoto 20160412 00118 bldsa EYDE 5 07B 004.jpg|Kong [[Haakon VII]] kommer til [[Rjukan]] i forbindelse med åpningen av banen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}} | {{thumb|Kong Haakon besøker Rjukan - no-nb digifoto 20160412 00118 bldsa EYDE 5 07B 004.jpg|Kong [[Haakon VII]] kommer til [[Rjukan]] i forbindelse med åpningen av banen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}} | ||
'''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet og [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] elektrifisert jernbane som var 15,95 km lang. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet). | '''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet og [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] elektrifisert jernbane som var 15,95 km lang. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet). | ||
| Linje 17: | Linje 16: | ||
== Anlegg == | == Anlegg == | ||
{{thumb|13052 Vestfjorddalen - no-nb digifoto 20160412 00120 bldsa EYDE 5 07B 009.jpg|Fra traséen gjennom [[Vestfjorddalen]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921). | Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921). | ||