lokalhistoriewiki.no

Rjukanbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Rjukanbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 15:25

4 173 byte lagt til ,  30. jun. 2021
m
korr
Ingen redigeringsforklaring
m (korr)
 
(33 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Stationsgebaeude Mæl 2004 SRS.jpg|[[Mæl stasjon]] åpnet 9. august 1909 med navnet ''Rollag stasjon'', men endret navn da stasjon med samme navn åpnet på [[Numedalsbanen]] i 1927. Stasjonsbygningen fra 1917, arkitekt var [[Thorvald Astrup]].|2005}}
{{thumb|Kong Haakon besøker Rjukan - no-nb digifoto 20160412 00118 bldsa EYDE 5 07B 004.jpg|Kong [[Haakon VII]] ankommer [[Mæl]] på vei til [[Rjukan]] i forbindelse med åpningen av banen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}}
{{thumb|Kong Haakon besøker Rjukan - no-nb digifoto 20160412 00118 bldsa EYDE 5 07B 004.jpg|Kong [[Haakon VII]] kommer til [[Rjukan]] i forbindelse med åpningen av banen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}}
<onlyinclude>{{thumb|Rjukanbanen OpenStreetMap.png|Banens trasé. [[Tinnsjø]] til høyre med [[Tinnoset]] nederst til høyre. [[Vemork]] og [[Rjukanfossen]] i venstre bildekant.|OpenStreetMap}}
'''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet elektrifisert industribane/sidebane som var 15,95 km lang. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet).
'''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet og [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] elektrifisert jernbane som var 15,95 km lang og gikk mellom [[Mæl]] ved [[Tinnsjø]] og [[Rjukan]]. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet). Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970, og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble lagt ned i 1991. Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen, og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor.</onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Det var planer om en jernbane mellom [[Notodden]] og [[Tinnoset]] via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men i 1907 fikk Rjukanbanen og [[Tinnosbanen]] konsesjon i [[Stortinget]]. Banen ble bygget på halvannet år ved hjelp av 1400 arbeidere fram til den ble åpnet.  
Det var planer om en jernbane mellom [[Notodden]] og [[Tinnoset]] via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men i 1907 fikk Rjukanbanen og [[Tinnosbanen]] konsesjon i [[Stortinget]]. Banen ble bygget på halvannet år ved hjelp av 1400 arbeidere fram til den ble åpnet.  


Den het opprinnelig '''Vestfjorddalsbanen''' og var jernbanestrekningen mellom [[Mæl stasjon]] (opprinnelig Rollag) ved [[Tinnsjøen]] og [[Rjukan stasjon]] (opprinnelig Saaheim). Linjen ble anlagt og drevet av [[Norsk Hydro]] av hensyn til industrianleggene på Rjukan, og hele strekningen ligger i [[Vestfjorddalen]] i [[Telemark]] og er del av en sammenhengende transportkjede mellom [[Rjukan]] og [[Skien]]  og [[Frierfjorden]], med tilhørende jernbaneferge over Tinnsjø og videre jernbaneforbindelse fra Tinnoset, hvor jernbanen går videre til Notodden under navnet Tinnosbanen.
Den het opprinnelig '''Vestfjorddalsbanen''' og var jernbanestrekningen mellom [[Mæl stasjon]] (opprinnelig Rollag) ved [[Tinnsjø]] og [[Rjukan stasjon]] (opprinnelig Saaheim). Linjen ble anlagt og drevet av [[Norsk Hydro]] av hensyn til industrianleggene på Rjukan, og hele strekningen ligger i [[Vestfjorddalen]] i [[Telemark]] og er del av en sammenhengende transportkjede mellom [[Rjukan]] og [[Skien]]  og [[Frierfjorden]], med tilhørende [[jernbaneferge]] over Tinnsjø og videre jernbaneforbindelse fra Tinnoset, hvor jernbanen går videre til Notodden under navnet Tinnosbanen.
 
== Transportkjede ==
Transportkjeden var opprinnelig:
* Rjukanbanen fra Rjukan til Mæl, 16&nbsp;km
* Jernbanefergene over Tinnsjø fra Mæl til Tinnoset, 30&nbsp;km
* [[Tinnosbanen]] fra Tinnoset til Notodden, 34&nbsp;km
* [[Telemarkskanalen]] fra Notodden til Skien, 54&nbsp;km med lektere
 
== Driftsselskap ==
{{thumb|13052 Vestfjorddalen - no-nb digifoto 20160412 00120 bldsa EYDE 5 07B 009.jpg|Fra traséen gjennom [[Vestfjorddalen]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon, var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921). Selskapet beholdt fram til 1927 ledelse og verksted i Notodden, men flyttet deretter til Rjukan. Etter hvert ble Rjukanbanen praktisk og organisatorisk en avdeling av [[Rjukan Salpeterfabriker]], men selskapsformen ble opprettholdt på grunn av konsesjonen. Selskapet endret navn 14. mars 1973 til Hydro Transport AS.


== Anlegg ==
== Anlegg ==
Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921).
Strekningen har ni broer på til sammen 117 meter. De lengste er Miland bru og Mæland bru, begge på 41,4 meter. Strekningen har bare en tunnel, Såheim tunnel på 240 meter. På stasjonsområdet på Rjukan er en dreieskive på 15 meter.
 
Strekningen har ni broer på til sammen 117 meter. De lengste er Miland bru og Mæland bru, begge på 41,4 meter. Strekningen har bare en tunnel, Såheim tunnel på 240 meter. På stasjonsomrpdet på Rjukan er en dreieskive på 15 meter.


Navnet ''Rjukanbanen'' eller ''Rjukanbanene'' (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og [[Notodden]], mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til [[NSB]] som [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (T.P.B.) 1. juli 1920 ble betydningen av navnet gradvis endret.
Navnet ''Rjukanbanen'' eller ''Rjukanbanene'' (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og [[Notodden]], mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til [[NSB]] som [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (T.P.B.) 1. juli 1920, ble betydningen av navnet gradvis endret.


== Trafikk ==
== Trafikk ==
Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor. Før [[andre verdenskrig]] transporterte banen på det meste 200&nbsp;000 passasjerer og på 1960-tallet kunne det gå ni togpar mellom Mæl og Rjukan. Av elleve togruter var ett av dem rent godstog, fem passasjertog og fem blandet.
Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor. Før [[andre verdenskrig]] transporterte banen på det meste 200&nbsp;000 passasjerer og på 1960-tallet kunne det gå ni togpar mellom Mæl og Rjukan. Av elleve togruter var ett av dem rent godstog, fem passasjertog og fem blandet.
Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970 og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble lagt ned i 1991. Det siste ordinære toget gikk 4. juli 1991, og banen ble offisielt nedlagt 5. juli. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til særlig [[Herøya (Porgsgrunn)|Herøya]], men også andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Store deler av sidesporet fra Rjukan opp til Vemork ble revet kort tid etter at trafikken på Rjukanbanen ble innstilt.
== Stasjoner ==
{| class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Åpnet
!Km fra<br />fergeleiet
![[Moh.]]
!Merknader
!Bilde
|-
|[[Mæl stasjon]]
|1909
|0,39
|191,8
|Het ''Rollag'' til 15. februar 1921, ubetjent fra 31. mai 1970. Fergeleie for jernbanefergene over [[Tinnsjø]] til [[Tinnoset]].
|[[Fil:Stationsgebaeude Mæl 2004 SRS.jpg|100px]]
|-
|[[Buslåtten holdeplass]]
|1953
|1,10
|
|Stengt 31. mai 1970 da persontrafikken opphørte.
|
|-
|[[Miland stasjon]]
|1909
|4,44
|207,7
|Stoppested til 1917, da oppgradert til stasjon til ubetjent i 1969. Stengt 31. mai 1970 da persontrafikken opphørte. Stasjonsbygning fra 1919 revet i 1989 ifb. veiutbygging.
|[[Fil:Miland stasjon.png|100px]]
|-
|[[Øverland stoppested]]
|1909
|10,12
|254,0
|Stengt 31. mai 1970 da persontrafikken opphørte.
|[[Fil:Øverland Rjukanbanen.png|100px]]
|-
|[[Ingolfland stasjon]]
|1909
|13,81
|277,0
|1909 kun lastespor. Stoppested fra feb. 1913, og stasjon fra 1916. Ubetjent holdeplass fra 1969. Stasjonsbygning fra 1921.
|[[Fil:Ingolfsland stasjon.jpg|100px]]
|-
|[[Rjukan stasjon]]
|1909
|15,95
|301,3
|Het ''Saaheim'' til 15. november 1912
|[[Fil:Rjukan stasjon.png|100px]]
|-
|}


== Ferger ==
== Ferger ==
*[[DF «Rjukanfos»]] (1909, ombygget 1946, reserve fra 1956)
{| class="wikitable"
*[[DF «Hydro»]] (1914-1944)
|-
*[[DF «Ammonia»]] (1929-1956, reserve til 1991)
! Ferge !! Levert !! Levert av !! Merknader !! Bilde
*[[MF «Storegut»]] (1956-1991)
|-
| [[DF «Rjukanfos»]] || Oktober 1909 || [[Fevig skibsverft|Fevig]]/[[Akers mekaniske verksted|Akers Mek.]] ||Ombygget 1946 og omdøpt til «Rjukanfoss», reserve fra 1956. Hugget opp 1969  || [[Fil:Rjukanfos.jpg|100px]]
|-
| [[DF «Hydro»]] || 10. desember 1914 || [[Akers mekaniske verksted|Akers Mek.]] || [[Tungtvassaksjonen#Tinnsjøaksjonen|Senket under Tinnsjøaksjonen]] 20. februar 1944 || [[Fil:DF Hydro.png|100px]]
|-
| [[DF «Ammonia»]] ||18. juni 1929 || [[Moss Verft|A/S Moss Værft & Dokk]] || Hovedferge til 1956, reserveferge til 1991. Fredet i 2009 || [[Fil:Ammonia .JPG|100px]]
|-
| [[MF «Storegut»]] || 12. september 1956 || [[Glommens mekaniske verksted|Glommens Mek.]] || Hovedferge fra levering til nedleggelsen i 1991. Fredet i 2009 || [[Fil:MF-Storegut Tinnoset 2004 SRS.jpg|100px]]
|}


== Dagens anlegg ==
== Dagens anlegg ==
{{thumb|Vemorksporets øvre del.jpg|Øvre del av sidesporet til [[Vemork kraftverk]].|Eystein M. Andersen/[[Riksantikvaren]]}}
{{thumb|Vemorksporets øvre del.jpg|Øvre del av sidesporet til [[Vemork kraftverk]]. Sporet deler seg, et spor går gjennom reservekraftstasjonen til den gamle kraftstasjonen og ut på baksiden mellom hovedbygget og rørgaten, og et spor går inn i det nye kraftverket og ender inne i turbinhallen i fjellet.|Eystein M. Andersen/[[Riksantikvaren]]}}
Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970 og godstransporten ble ned i 1991. Det siste ordinære toget gikk 4. juli 1991, og banen ble offisielt nedlagt 5. juli. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Sidesporet fra Rjukan opp til Vemork ble revet kort tid etter at trafikken på Rjukanbanen ble innstilt.
 
Banen er i dag en del av [[Norsk Industriarbeidermuseum]] og kjører turisttrafikk fra 2016.  
Banen er i dag en del av [[Norsk Industriarbeidermuseum]] og kjører turisttrafikk fra 2016.  


Linje 36: Linje 106:
Som bevaringsobjekt er Rjukanbanen sammensatt av banelegemet med skinner, sviller, kjøreledning, master, sikringsanlegg, tunnel, bruer, gjerder og vindmurer med mer. Banen omfatter også rullende materiell i form av lokomotiv og vogner som har gått på Rjukanbanen, samt flere stasjonsbygninger, godshus, verksteder, kaianlegg, en slipp, flere fyrlykter og andre funksjonsbygg langs jernbanetraseen og på stasjonsområdene.
Som bevaringsobjekt er Rjukanbanen sammensatt av banelegemet med skinner, sviller, kjøreledning, master, sikringsanlegg, tunnel, bruer, gjerder og vindmurer med mer. Banen omfatter også rullende materiell i form av lokomotiv og vogner som har gått på Rjukanbanen, samt flere stasjonsbygninger, godshus, verksteder, kaianlegg, en slipp, flere fyrlykter og andre funksjonsbygg langs jernbanetraseen og på stasjonsområdene.


== Eksterne lenker ==
Også enkelte elementer av sidesporet til Vemork er bevart, som løftekranen fra 1910 til å løfte rør til rørgaten fra togvogner står fortsatt. Videre er det bevart skinner i og ved kraftstasjonene på Vemork, dvs. ca. 250 meter fra stasjonene og ned og tilsvarende inne i stasjonene, to penser, vannrenner, natursteins- og betongmurer, kulverter, bruer, rasoverbygg fra 1960-årene, mastefundament, master for KL-anlegg ved fabrikkene på Rjukan, rester etter hensettings- og sidespor, samt enkelte lyssignal, stolper, skilt og skap.
 
== Kilder ==
* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Rjukanbanen Rjukanbanen] hos [[Riksantikvaren]]s bevaringsprogram
* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Rjukanbanen Rjukanbanen] hos [[Riksantikvaren]]s bevaringsprogram
* {{kulturminne|145243}}
* {{kulturminne|145243}}
* [https://snl.no/Rjukanbanen Rjukanbanen] på [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/Rjukanbanen Rjukanbanen] på [[Store norske leksikon]]
* Payton, Gary: ''Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr'', Maana forl., 1995 ISBN 8299354900 - {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008022104066}}
* Payton, Gary: ''Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr'', Maana forl., 1995 ISBN 8299354900 - {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008022104066}}
 
* [http://kulturnav.org/8ff1b490-12ce-42d9-b0de-ec6a1f204646 Norsk Transportaktieselskab (Selskap)] på KulturNav
{{Artikkelkoord|59.8912|N|8.6959|Ø}}
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Rjukanbanen| ]]
[[Kategori:Rjukanbanen| ]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Rjukan]]
[[Kategori:Rjukan]]
[[Kategori:Norsk Hydro]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
[[Kategori:Verdensarven]]
[[Kategori:Verdensarven]]
Linje 51: Linje 125:
[[Kategori:Opphør i 1991]]
[[Kategori:Opphør i 1991]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F2}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
87 027

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1046776...1637963»