Skribenter
87 027
redigeringer
m
korr
(kart) |
m (korr) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kong Haakon besøker Rjukan - no-nb digifoto 20160412 00118 bldsa EYDE 5 07B 004.jpg|Kong [[Haakon VII]] ankommer [[Mæl]] på vei til [[Rjukan]] i forbindelse med åpningen av banen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}} | {{thumb|Kong Haakon besøker Rjukan - no-nb digifoto 20160412 00118 bldsa EYDE 5 07B 004.jpg|Kong [[Haakon VII]] ankommer [[Mæl]] på vei til [[Rjukan]] i forbindelse med åpningen av banen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}} | ||
{{thumb|Rjukanbanen OpenStreetMap.png| | <onlyinclude>{{thumb|Rjukanbanen OpenStreetMap.png|Banens trasé. [[Tinnsjø]] til høyre med [[Tinnoset]] nederst til høyre. [[Vemork]] og [[Rjukanfossen]] i venstre bildekant.|OpenStreetMap}} | ||
'''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet og [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] elektrifisert jernbane som var 15,95 km lang og gikk mellom [[Mæl]] ved [[Tinnsjø]] og [[Rjukan]]. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet). | '''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet og [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] elektrifisert jernbane som var 15,95 km lang og gikk mellom [[Mæl]] ved [[Tinnsjø]] og [[Rjukan]]. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet). Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970, og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble lagt ned i 1991. Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen, og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Det var planer om en jernbane mellom [[Notodden]] og [[Tinnoset]] via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men i 1907 fikk Rjukanbanen og [[Tinnosbanen]] konsesjon i [[Stortinget]]. Banen ble bygget på halvannet år ved hjelp av 1400 arbeidere fram til den ble åpnet. | Det var planer om en jernbane mellom [[Notodden]] og [[Tinnoset]] via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men i 1907 fikk Rjukanbanen og [[Tinnosbanen]] konsesjon i [[Stortinget]]. Banen ble bygget på halvannet år ved hjelp av 1400 arbeidere fram til den ble åpnet. | ||
Den het opprinnelig '''Vestfjorddalsbanen''' og var jernbanestrekningen mellom [[Mæl stasjon]] (opprinnelig Rollag) ved [[Tinnsjø]] og [[Rjukan stasjon]] (opprinnelig Saaheim). | Den het opprinnelig '''Vestfjorddalsbanen''' og var jernbanestrekningen mellom [[Mæl stasjon]] (opprinnelig Rollag) ved [[Tinnsjø]] og [[Rjukan stasjon]] (opprinnelig Saaheim). Linjen ble anlagt og drevet av [[Norsk Hydro]] av hensyn til industrianleggene på Rjukan, og hele strekningen ligger i [[Vestfjorddalen]] i [[Telemark]] og er del av en sammenhengende transportkjede mellom [[Rjukan]] og [[Skien]] og [[Frierfjorden]], med tilhørende [[jernbaneferge]] over Tinnsjø og videre jernbaneforbindelse fra Tinnoset, hvor jernbanen går videre til Notodden under navnet Tinnosbanen. | ||
== Transportkjede == | == Transportkjede == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
* [[Telemarkskanalen]] fra Notodden til Skien, 54 km med lektere | * [[Telemarkskanalen]] fra Notodden til Skien, 54 km med lektere | ||
== | == Driftsselskap == | ||
{{thumb|13052 Vestfjorddalen - no-nb digifoto 20160412 00120 bldsa EYDE 5 07B 009.jpg|Fra traséen gjennom [[Vestfjorddalen]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|13052 Vestfjorddalen - no-nb digifoto 20160412 00120 bldsa EYDE 5 07B 009.jpg|Fra traséen gjennom [[Vestfjorddalen]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921). | Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon, var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921). Selskapet beholdt fram til 1927 ledelse og verksted i Notodden, men flyttet deretter til Rjukan. Etter hvert ble Rjukanbanen praktisk og organisatorisk en avdeling av [[Rjukan Salpeterfabriker]], men selskapsformen ble opprettholdt på grunn av konsesjonen. Selskapet endret navn 14. mars 1973 til Hydro Transport AS. | ||
== Anlegg == | |||
Strekningen har ni broer på til sammen 117 meter. De lengste er Miland bru og Mæland bru, begge på 41,4 meter. Strekningen har bare en tunnel, Såheim tunnel på 240 meter. På stasjonsområdet på Rjukan er en dreieskive på 15 meter. | Strekningen har ni broer på til sammen 117 meter. De lengste er Miland bru og Mæland bru, begge på 41,4 meter. Strekningen har bare en tunnel, Såheim tunnel på 240 meter. På stasjonsområdet på Rjukan er en dreieskive på 15 meter. | ||
Navnet ''Rjukanbanen'' eller ''Rjukanbanene'' (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og [[Notodden]], mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til [[NSB]] som [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (T.P.B.) 1. juli 1920 ble betydningen av navnet gradvis endret. | Navnet ''Rjukanbanen'' eller ''Rjukanbanene'' (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og [[Notodden]], mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til [[NSB]] som [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (T.P.B.) 1. juli 1920, ble betydningen av navnet gradvis endret. | ||
== Trafikk == | == Trafikk == | ||
Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor. Før [[andre verdenskrig]] transporterte banen på det meste 200 000 passasjerer og på 1960-tallet kunne det gå ni togpar mellom Mæl og Rjukan. Av elleve togruter var ett av dem rent godstog, fem passasjertog og fem blandet. | Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor. Før [[andre verdenskrig]] transporterte banen på det meste 200 000 passasjerer og på 1960-tallet kunne det gå ni togpar mellom Mæl og Rjukan. Av elleve togruter var ett av dem rent godstog, fem passasjertog og fem blandet. | ||
Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970 og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble ned i 1991. Det siste ordinære toget gikk 4. juli 1991, og banen ble offisielt nedlagt 5. juli. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til særlig [[Herøya (Porgsgrunn)|Herøya]], men også andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Store deler av sidesporet fra Rjukan opp til Vemork ble revet kort tid etter at trafikken på Rjukanbanen ble innstilt. | Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970 og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble lagt ned i 1991. Det siste ordinære toget gikk 4. juli 1991, og banen ble offisielt nedlagt 5. juli. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til særlig [[Herøya (Porgsgrunn)|Herøya]], men også andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Store deler av sidesporet fra Rjukan opp til Vemork ble revet kort tid etter at trafikken på Rjukanbanen ble innstilt. | ||
== Stasjoner == | == Stasjoner == | ||
{|class="sortable wikitable" | {| class="sortable wikitable" | ||
!Stasjon | !Stasjon | ||
!Åpnet | !Åpnet | ||
| Linje 107: | Linje 108: | ||
Også enkelte elementer av sidesporet til Vemork er bevart, som løftekranen fra 1910 til å løfte rør til rørgaten fra togvogner står fortsatt. Videre er det bevart skinner i og ved kraftstasjonene på Vemork, dvs. ca. 250 meter fra stasjonene og ned og tilsvarende inne i stasjonene, to penser, vannrenner, natursteins- og betongmurer, kulverter, bruer, rasoverbygg fra 1960-årene, mastefundament, master for KL-anlegg ved fabrikkene på Rjukan, rester etter hensettings- og sidespor, samt enkelte lyssignal, stolper, skilt og skap. | Også enkelte elementer av sidesporet til Vemork er bevart, som løftekranen fra 1910 til å løfte rør til rørgaten fra togvogner står fortsatt. Videre er det bevart skinner i og ved kraftstasjonene på Vemork, dvs. ca. 250 meter fra stasjonene og ned og tilsvarende inne i stasjonene, to penser, vannrenner, natursteins- og betongmurer, kulverter, bruer, rasoverbygg fra 1960-årene, mastefundament, master for KL-anlegg ved fabrikkene på Rjukan, rester etter hensettings- og sidespor, samt enkelte lyssignal, stolper, skilt og skap. | ||
== | == Kilder == | ||
* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Rjukanbanen Rjukanbanen] hos [[Riksantikvaren]]s bevaringsprogram | * [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Rjukanbanen Rjukanbanen] hos [[Riksantikvaren]]s bevaringsprogram | ||
* {{kulturminne|145243}} | * {{kulturminne|145243}} | ||
* [https://snl.no/Rjukanbanen Rjukanbanen] på [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/Rjukanbanen Rjukanbanen] på [[Store norske leksikon]] | ||
* Payton, Gary: ''Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr'', Maana forl., 1995 ISBN 8299354900 - {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008022104066}} | * Payton, Gary: ''Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr'', Maana forl., 1995 ISBN 8299354900 - {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008022104066}} | ||
* [http://kulturnav.org/8ff1b490-12ce-42d9-b0de-ec6a1f204646 Norsk Transportaktieselskab (Selskap)] på KulturNav | |||
{{Artikkelkoord|59.8912|N|8.6959|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.8912|N|8.6959|Ø}} | ||
[[Kategori:Jernbanelinjer]] | [[Kategori:Jernbanelinjer]] | ||
| Linje 117: | Linje 119: | ||
[[Kategori:Tinn kommune]] | [[Kategori:Tinn kommune]] | ||
[[Kategori:Rjukan]] | [[Kategori:Rjukan]] | ||
[[Kategori:Norsk Hydro]] | |||
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | [[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | ||
[[Kategori:Verdensarven]] | [[Kategori:Verdensarven]] | ||
| Linje 122: | Linje 125: | ||
[[Kategori:Opphør i 1991]] | [[Kategori:Opphør i 1991]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ | {{F2}} | ||