Skribenter
87 027
redigeringer
m
korr
Ingen redigeringsforklaring |
m (korr) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kong Haakon besøker Rjukan - no-nb digifoto 20160412 00118 bldsa EYDE 5 07B 004.jpg|Kong [[Haakon VII]] ankommer [[Mæl]] på vei til [[Rjukan]] i forbindelse med åpningen av banen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}} | {{thumb|Kong Haakon besøker Rjukan - no-nb digifoto 20160412 00118 bldsa EYDE 5 07B 004.jpg|Kong [[Haakon VII]] ankommer [[Mæl]] på vei til [[Rjukan]] i forbindelse med åpningen av banen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}} | ||
{{thumb|Rjukanbanen OpenStreetMap.png| | <onlyinclude>{{thumb|Rjukanbanen OpenStreetMap.png|Banens trasé. [[Tinnsjø]] til høyre med [[Tinnoset]] nederst til høyre. [[Vemork]] og [[Rjukanfossen]] i venstre bildekant.|OpenStreetMap}} | ||
'''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet og [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] elektrifisert jernbane som var 15,95 km lang og gikk mellom [[Mæl]] ved [[Tinnsjø]] og [[Rjukan]]. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet). | '''[[Rjukanbanen]]''' i [[Tinn kommune]] åpnet 9. august 1909 og var en énsporet og [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] elektrifisert jernbane som var 15,95 km lang og gikk mellom [[Mæl]] ved [[Tinnsjø]] og [[Rjukan]]. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til [[Vemork kraftverk]] (Vemorksporet). Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970, og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble lagt ned i 1991. Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen, og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Driftsselskap == | == Driftsselskap == | ||
{{thumb|13052 Vestfjorddalen - no-nb digifoto 20160412 00120 bldsa EYDE 5 07B 009.jpg|Fra traséen gjennom [[Vestfjorddalen]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|13052 Vestfjorddalen - no-nb digifoto 20160412 00120 bldsa EYDE 5 07B 009.jpg|Fra traséen gjennom [[Vestfjorddalen]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921). Selskapet beholdt fram til 1927 ledelse og verksted i Notodden, men flyttet deretter til Rjukan. Etter hvert ble Rjukanbanen praktisk og organisatorisk en avdeling av [[Rjukan Salpeterfabriker]], men selskapsformen ble opprettholdt på grunn av konsesjonen. Selskapet endret navn 14. mars 1973 til Hydro Transport AS. | Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon, var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av [[Norsk Hydro|Hydro]]-selskapet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] (Hydro Transport fra 1973) med banemerket ''Rj.B.'' (''R.B.'' før 1921). Selskapet beholdt fram til 1927 ledelse og verksted i Notodden, men flyttet deretter til Rjukan. Etter hvert ble Rjukanbanen praktisk og organisatorisk en avdeling av [[Rjukan Salpeterfabriker]], men selskapsformen ble opprettholdt på grunn av konsesjonen. Selskapet endret navn 14. mars 1973 til Hydro Transport AS. | ||
== Anlegg == | == Anlegg == | ||
Strekningen har ni broer på til sammen 117 meter. De lengste er Miland bru og Mæland bru, begge på 41,4 meter. Strekningen har bare en tunnel, Såheim tunnel på 240 meter. På stasjonsområdet på Rjukan er en dreieskive på 15 meter. | Strekningen har ni broer på til sammen 117 meter. De lengste er Miland bru og Mæland bru, begge på 41,4 meter. Strekningen har bare en tunnel, Såheim tunnel på 240 meter. På stasjonsområdet på Rjukan er en dreieskive på 15 meter. | ||
Navnet ''Rjukanbanen'' eller ''Rjukanbanene'' (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og [[Notodden]], mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til [[NSB]] som [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (T.P.B.) 1. juli 1920 ble betydningen av navnet gradvis endret. | Navnet ''Rjukanbanen'' eller ''Rjukanbanene'' (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og [[Notodden]], mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til [[NSB]] som [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (T.P.B.) 1. juli 1920, ble betydningen av navnet gradvis endret. | ||
== Trafikk == | == Trafikk == | ||
Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor. Før [[andre verdenskrig]] transporterte banen på det meste 200 000 passasjerer og på 1960-tallet kunne det gå ni togpar mellom Mæl og Rjukan. Av elleve togruter var ett av dem rent godstog, fem passasjertog og fem blandet. | Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om [[Ofotbanen]] holdes utenfor. Før [[andre verdenskrig]] transporterte banen på det meste 200 000 passasjerer og på 1960-tallet kunne det gå ni togpar mellom Mæl og Rjukan. Av elleve togruter var ett av dem rent godstog, fem passasjertog og fem blandet. | ||
Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970 og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble ned i 1991. Det siste ordinære toget gikk 4. juli 1991, og banen ble offisielt nedlagt 5. juli. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til særlig [[Herøya (Porgsgrunn)|Herøya]], men også andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Store deler av sidesporet fra Rjukan opp til Vemork ble revet kort tid etter at trafikken på Rjukanbanen ble innstilt. | Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970 og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble lagt ned i 1991. Det siste ordinære toget gikk 4. juli 1991, og banen ble offisielt nedlagt 5. juli. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til særlig [[Herøya (Porgsgrunn)|Herøya]], men også andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Store deler av sidesporet fra Rjukan opp til Vemork ble revet kort tid etter at trafikken på Rjukanbanen ble innstilt. | ||
== Stasjoner == | == Stasjoner == | ||
{|class="sortable wikitable" | {| class="sortable wikitable" | ||
!Stasjon | !Stasjon | ||
!Åpnet | !Åpnet | ||
| Linje 125: | Linje 125: | ||
[[Kategori:Opphør i 1991]] | [[Kategori:Opphør i 1991]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ | {{F2}} | ||