Roald Amundsen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 13: Linje 13:
Han ble født på gården [[Hvidsten (Borge)|Hvidsten]] i Borge, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. På gården finner man nå museet [[Roald Amundsens Minde]], men hans tid der var kortvarig. Bare tre måneder gammel ble han med på lasset da familien flytta til [[Oslo|Christiania]], og han vokste opp i hovedstaden, i en liten murvilla, oppført 1851 som del av løkka [[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg som lå i [[Uranienborgveien]] 9. Som fjortenåring mista han faren, som ble syk og døde under hjemreise fra [[Storbritannia]].  
Han ble født på gården [[Hvidsten (Borge)|Hvidsten]] i Borge, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. På gården finner man nå museet [[Roald Amundsens Minde]], men hans tid der var kortvarig. Bare tre måneder gammel ble han med på lasset da familien flytta til [[Oslo|Christiania]], og han vokste opp i hovedstaden, i en liten murvilla, oppført 1851 som del av løkka [[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg som lå i [[Uranienborgveien]] 9. Som fjortenåring mista han faren, som ble syk og døde under hjemreise fra [[Storbritannia]].  


Amundsen fortalte senere at han som femtenåring, etter å ha lest Sir John Franklins bøker, bestemte seg for å bli polarforsker. To år senere sto han i folkemengden som hylla [[Fridtjof Nansen]] da han kom hjem etter å ha kryssa [[Grønland (øy)|Grønland]]. Da han året etter tok [[examen artium]] var det allikevel medisinstudiet han søkte seg til, i tråd med moras ønsker. Han hadde et ønske om å være med på Nansens  ekspedisjon med [[«Fram» (polarskip)|«Fram»]] i 1893, men valgte å prioritere studiene. Men da mora døde i 1893 avbrøt han straks medisinstudiene for å vie seg til polarforskning. Dette ønsket hadde blitt styrka av Nansens bragder, og av [[Eivind Astrup]]s triumfer i 1892 og 1894. Da så Nansen kom tilbake med «Fram» i 1896 var landet i ekstase. I mellomtida hadde Amundsen forberedt seg gjennom fysisk herding og trening, og gjennom å lese alt han kom over av polarlitteratur. Han kryssa [[Hardangervidda]] på ski i 1893, og i 1894 fikk han erfaring fra seiling i Ishavet da han ble med fangstskuta «Magdalena» på et tokt.
Amundsen fortalte senere at han som femtenåring, etter å ha lest Sir John Franklins bøker, bestemte seg for å bli polarforsker. To år senere sto han i folkemengden som hylla [[Fridtjof Nansen]] da han kom hjem etter å ha kryssa [[Grønland (øy)|Grønland]]. Da han året, i 1890 etter tok [[examen artium]] ved [[Otto Anderssens skole]] som lå på naboeoendommen, var det allikevel medisinstudiet han søkte seg til, i tråd med moras ønsker. Han hadde et ønske om å være med på Nansens  ekspedisjon med [[«Fram» (polarskip)|«Fram»]] i 1893, men valgte å prioritere studiene. Men da mora døde i 1893 avbrøt han straks medisinstudiene for å vie seg til polarforskning. Dette ønsket hadde blitt styrka av Nansens bragder, og av [[Eivind Astrup]]s triumfer i 1892 og 1894. Da så Nansen kom tilbake med «Fram» i 1896 var landet i ekstase. I mellomtida hadde Amundsen forberedt seg gjennom fysisk herding og trening, og gjennom å lese alt han kom over av polarlitteratur. Han kryssa [[Hardangervidda]] på ski i 1893, og i 1894 fikk han erfaring fra seiling i Ishavet da han ble med fangstskuta «Magdalena» på et tokt.
{{thumb|Roald Amundsen med sin hund.jpg|Roald Amundsen og bikkja hans ute på isen i [[Bunnefjorden]] ved [[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]]|[[Anders Beer Wilse]]|1909}}
{{thumb|Roald Amundsen med sin hund.jpg|Roald Amundsen og bikkja hans ute på isen i [[Bunnefjorden]] ved [[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]]|[[Anders Beer Wilse]]|1909}}
Han fulgte opp toktet med å ta styrmannseksamen og å ta nye hyrer for å få godkjenning som skipsfører. Idéen til dette hadde han fått ved å lese beretninger om tidligere ekspedisjoner. Han så at det var uheldig med to ekspedisjonsledere, en for selve polarekspedisjonen og en skipsfører som frakta ekspedisjonen til utgangspunktet. Ved å selv bli skipsfører kunne han kombinere de to rollene.  
Han fulgte opp toktet med å ta styrmannseksamen og å ta nye hyrer for å få godkjenning som skipsfører. Idéen til dette hadde han fått ved å lese beretninger om tidligere ekspedisjoner. Han så at det var uheldig med to ekspedisjonsledere, en for selve polarekspedisjonen og en skipsfører som frakta ekspedisjonen til utgangspunktet. Ved å selv bli skipsfører kunne han kombinere de to rollene.  
Skribenter
87 027

redigeringer