Skribenter
87 027
redigeringer
→Barndommen og ungdomsårene
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Barndommen og ungdomsårene== | ==Barndommen og ungdomsårene== | ||
Han ble født på gården [[Hvidsten (Borge)|Hvidsten]] i Borge, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. På gården finner man nå museet [[Roald Amundsens Minde]], men hans tid der var kortvarig. Bare tre måneder gammel ble han med på lasset da familien flytta til [[Oslo|Christiania]], og han vokste opp i hovedstaden. Som fjortenåring mista han faren, som ble syk og døde under hjemreise fra [[Storbritannia]]. | Han ble født på gården [[Hvidsten (Borge)|Hvidsten]] i Borge, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. På gården finner man nå museet [[Roald Amundsens Minde]], men hans tid der var kortvarig. Bare tre måneder gammel ble han med på lasset da familien flytta til [[Oslo|Christiania]], og han vokste opp i hovedstaden, i en liten murvilla, oppført 1851 som del av løkka [[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg som lå i [[Uranienborgveien]] 9. Som fjortenåring mista han faren, som ble syk og døde under hjemreise fra [[Storbritannia]]. | ||
Amundsen fortalte senere at han som femtenåring, etter å ha lest Sir John Franklins bøker, bestemte seg for å bli polarforsker. To år senere sto han i folkemengden som hylla [[Fridtjof Nansen]] da han kom hjem etter å ha kryssa [[Grønland (øy)|Grønland]]. Da han året etter tok [[examen artium]] var det allikevel medisinstudiet han søkte seg til, i tråd med moras ønsker. Han hadde et ønske om å være med på Nansens ekspedisjon med [[«Fram» (polarskip)|«Fram»]] i 1893, men valgte å prioritere studiene. Men da mora døde i 1893 avbrøt han straks medisinstudiene for å vie seg til polarforskning. Dette ønsket hadde blitt styrka av Nansens bragder, og av [[Eivind Astrup]]s triumfer i 1892 og 1894. Da så Nansen kom tilbake med «Fram» i 1896 var landet i ekstase. I mellomtida hadde Amundsen forberedt seg gjennom fysisk herding og trening, og gjennom å lese alt han kom over av polarlitteratur. Han kryssa [[Hardangervidda]] på ski i 1893, og i 1894 fikk han erfaring fra seiling i Ishavet da han ble med fangstskuta «Magdalena» på et tokt. | Amundsen fortalte senere at han som femtenåring, etter å ha lest Sir John Franklins bøker, bestemte seg for å bli polarforsker. To år senere sto han i folkemengden som hylla [[Fridtjof Nansen]] da han kom hjem etter å ha kryssa [[Grønland (øy)|Grønland]]. Da han året etter tok [[examen artium]] var det allikevel medisinstudiet han søkte seg til, i tråd med moras ønsker. Han hadde et ønske om å være med på Nansens ekspedisjon med [[«Fram» (polarskip)|«Fram»]] i 1893, men valgte å prioritere studiene. Men da mora døde i 1893 avbrøt han straks medisinstudiene for å vie seg til polarforskning. Dette ønsket hadde blitt styrka av Nansens bragder, og av [[Eivind Astrup]]s triumfer i 1892 og 1894. Da så Nansen kom tilbake med «Fram» i 1896 var landet i ekstase. I mellomtida hadde Amundsen forberedt seg gjennom fysisk herding og trening, og gjennom å lese alt han kom over av polarlitteratur. Han kryssa [[Hardangervidda]] på ski i 1893, og i 1894 fikk han erfaring fra seiling i Ishavet da han ble med fangstskuta «Magdalena» på et tokt. | ||