Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Han var sønn av skipsmegler [[Harald Dahl (1863–1920)|Harald Dahl]] (1863–1920) og [[Anne Sofie Magdalene Hesselberg (1885–1967)|Anne Sofie Magdalene Hesselberg]] (1885–1967). Faren var født i [[Sarpsborg]], mens mora var født i [[Oslo|Kristiania]] og tilhørte [[Skien]]sslekta [[Hesselberg]]. | Han var sønn av skipsmegler [[Harald Dahl (1863–1920)|Harald Dahl]] (1863–1920) og [[Anne Sofie Magdalene Hesselberg (1885–1967)|Anne Sofie Magdalene Hesselberg]] (1885–1967). Faren var født i [[Sarpsborg]], mens mora var født i [[Oslo|Kristiania]] og tilhørte [[Skien]]sslekta [[Hesselberg]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Roald Dahl ble gift to ganger. Første gang var i 1953 med | Roald Dahl ble gift to ganger. Første gang var i 1953 med skuespiller Patricia Neal (f. 1926). Dette ekteskapet ble oppløst i 1983. Samme år ble han gift med treskjærer Felicity Anne Crosland f. d'Abreau (f. 1938). | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
{{thumb|Roald Dahl skrivestue England 2016.jpg|Roald Dahls skrivestue er flytta til et museum i hans hjemby. Mange vil kjenne igjen denne stolen, som Dahl satt i når han introduserte de populære novellefilmene som ble sendt blant annet av NRK.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}} | {{thumb|Roald Dahl skrivestue England 2016.jpg|Roald Dahls skrivestue er flytta til et museum i hans hjemby. Mange vil kjenne igjen denne stolen, som Dahl satt i når han introduserte de populære novellefilmene som ble sendt blant annet av NRK.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}} | ||
{{thumb|Roald Dahl Museum and Story Centre 2016.jpg|Roald Dahl Museum and Story Centre ble åpna i Great Missenden i 2005. Skiltet kan virke barnslig - men så er også dette et museum som først og fremst er retta mot barn.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}} | {{thumb|Roald Dahl Museum and Story Centre 2016.jpg|Roald Dahl Museum and Story Centre ble åpna i Great Missenden i 2005. Skiltet kan virke barnslig - men så er også dette et museum som først og fremst er retta mot barn.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}} | ||
{{thumb|Gipsy House Roald Dahl.jpeg|Roald Dahl bodde her i | {{thumb|Gipsy House Roald Dahl.jpeg|Roald Dahl bodde her i «Gipsy House» i landsbyen Great Missenden nord for London i en årrekke.|Stig Rune Pedersen (2017)}} | ||
<onlyinclude>Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter [[Roald Amundsen]]. Han ble døpt i [[Sjømannskirken i Cardiff]] 1. desember 1916. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, ''Gutt'' og ''På egne vinger''. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på [[Havna Hotel (Tjøme)|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i [[Oslo]], [[Karl Laurits Hesselberg (1853–1935)|Karl Laurits Hesselberg]] og [[Ellen Hesselberg (1856–1945)|Ellen Hesselberg]] f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i [[Josefines gate (Oslo)|Josefines gate]] 33.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet-skann|db10061111160037|Oslo adressebok, 1927, s. 491}}.</ref> Familien pleide å overnatte på [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]], for så å reise med dampbåt nedover [[Oslofjorden]]. Tjøme var et paradis for ungene, med bading, stor frokostbuffet på hotellet (med [[geitost]], som han satte stor pris på), roturer, fisking og oppdagelsesferder i skjærgården. | <onlyinclude>Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter [[Roald Amundsen]]. Han ble døpt i [[Sjømannskirken i Cardiff]] 1. desember 1916. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, ''Gutt'' og ''På egne vinger''. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på [[Havna Hotel (Tjøme)|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i [[Oslo]], [[Karl Laurits Hesselberg (1853–1935)|Karl Laurits Hesselberg]] og [[Ellen Hesselberg (1856–1945)|Ellen Hesselberg]] f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i [[Josefines gate (Oslo)|Josefines gate]] 33.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet-skann|db10061111160037|Oslo adressebok, 1927, s. 491}}.</ref> Familien pleide å overnatte på [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]], for så å reise med dampbåt nedover [[Oslofjorden]]. Tjøme var et paradis for ungene, med bading, stor frokostbuffet på hotellet (med [[geitost]], som han satte stor pris på), roturer, fisking og oppdagelsesferder i skjærgården. | ||