Robert Millar: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre | Robert Millar foto 1949.jpg|Robert Millar fotografert i 1949|Fotograf Schrøder. }}
{{thumb høyre|Robert Millar foto 1949.jpg|Robert Millar fotografert i 1949|Fotograf Schrøder}}


'''[[Robert Millar]]''' (født 13. januar 1878 i [[Nord-Irland]], død 2. juni 1960 i Oslo) var teolog, forfatter og reklamemann, bosatt i Norge fra 1903 til sin død, først i Trondheim, senere i hovedstadsområdet. Han regnes gjerne som grunnleggeren av moderne reklame i Norge.
'''[[Robert Millar]]''' (født 13. januar 1878 i [[Nord-Irland]], død 2. juni 1960 i [[Oslo]]) var teolog, forfatter og reklamemann, bosatt i Norge fra 1903 til sin død, først i [[Trondheim]], senere i hovedstadsområdet. Han regnes gjerne som grunnleggeren av moderne reklame i Norge.


== Familie ==
== Familie ==
Robert Millar var sønn av kvegfarmer og handelsmann William Millar (1837-1925) og Margaret Kinnear (1839-1897). Han ble gift i 1905 med Signe Flor (1882–1958), ekteskapet oppløst, deretter, i  1916 med Hermine Larson (1881–1928), ekteskapet oppløst 1924, og til sist, i 1925, med  Ella Berus (1895-1971). Datteren Margareth (1917-2001) var gift med lektor [[Alf Kinge]] (1902-1989).
Robert Millar var sønn av kvegfarmer og handelsmann William Millar (1837-1925) og Margaret Kinnear (1839-1897). Han ble gift i 1905 med Signe Flor (1882–1958), ekteskapet oppløst, deretter, i  1916 med Hermine Larson (1881–1928), ekteskapet oppløst 1924, og til sist, i 1925, med  Ella Berus (1895-1971). Datteren Margaret (1917-2001) var gift med lektor [[Alf Kinge]] (1902-1989).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 11: Linje 11:
Robert Millar kom fra et  religiøst protestantisk miljø i den nordirske byen Ballymena, og var nummer 7 i en søskenflokk på 9. Han studerte teologi i Belfast og i Edinburgh, og i 1902 ble han ordinert som prest. I mai 1903 kom han til Norge, opprinnelig på en helsereise, men han ble værende. Fra 1903 til 1917 bodde han i Trondheim, deretter i hovedstadsområdet livet ut. Han virket imidlertid ikke som prest, men valgte andre yrkesveier.
Robert Millar kom fra et  religiøst protestantisk miljø i den nordirske byen Ballymena, og var nummer 7 i en søskenflokk på 9. Han studerte teologi i Belfast og i Edinburgh, og i 1902 ble han ordinert som prest. I mai 1903 kom han til Norge, opprinnelig på en helsereise, men han ble værende. Fra 1903 til 1917 bodde han i Trondheim, deretter i hovedstadsområdet livet ut. Han virket imidlertid ikke som prest, men valgte andre yrkesveier.


Etter at Millar kom til Trondheim i 1903 begynte han å arbeide som språklærer. Han underviste først i engelsk ved Trondheim katedralskole, senere startet han sin egen språkskole. I 1905 utga han ''Engelsk ABC for emigranter'', og 1908 ''First English Reader''. I forbindelse med kroningen av kong Haakon og dronning Maud i Trondheim i 1906 ble  Millar engasjert som forfatter for boken ''Trondhjems Domkirke'', med  parallelle tekster på norsk, engelsk og tysk.
Etter at Millar kom til Trondheim i 1903, begynte han å arbeide som språklærer. Han underviste først i engelsk ved Trondheim katedralskole, senere startet han sin egen språkskole. I 1905 utga han ''Engelsk ABC for emigranter'', og 1908 ''First English Reader''. I forbindelse med kroningen av kong Haakon og dronning Maud i Trondheim i 1906 ble  Millar engasjert som forfatter for boken ''Trondhjems Domkirke'', med  parallelle tekster på norsk, engelsk og tysk.


I 1906 tok Millar initiativet til dannelsen av ''Trondhjems Turisttrafikkforening''.  I perioden frem til den første verdenskrig forfattet han en rekke turistbrosjyrer med reklame for byen. I løpet av sin tid i Trondheim  tok han også initiativet til en trikkelinje opp i bymarka, [[Gråkallbanen]].
I 1906 tok Millar initiativet til dannelsen av ''Trondhjems Turisttrafikkforening''.  I perioden frem til den første verdenskrig forfattet han en rekke turistbrosjyrer med reklame for byen. I løpet av sin tid i Trondheim  tok han også initiativet til en trikkelinje opp i [[Bymarka (Trondheim)|bymarka]], [[Gråkallbanen]].


I 1909 begynte Millar å arbeide for [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]], som den første reklamesjefen ansatt i et norsk firma. I forbindelse med dette arbeidet ble Millar kjent med moderne amerikansk reklameteori, der reklame ble betraktet som et eget fag.  
I 1909 begynte Millar å arbeide for [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]], som den første reklamesjefen ansatt i et norsk firma. I forbindelse med dette arbeidet ble Millar kjent med moderne amerikansk reklameteori, der reklame ble betraktet som et eget fag.  


I 1914 skrev Milar den første norske læreboken i reklame, ''Reklamelære'', som han utga  under  pseudonymet ''Romilla'', som han også brukte da han 1914–1918 sto bak utgivelsen av Nordens første reklamefagblad, ''Romilla Revue''. I 1914 tok Millar initiativ til å starte landets første reklameklubb, ''Romilla'', som senere ble til Trondheim Markedsforening.  
I 1914 skrev Milar den første norske læreboken i reklame, ''Reklamelære'', som han utga  under  pseudonymet ''Romilla'', som han også brukte da han 1914–1918 sto bak utgivelsen av Nordens første reklamefagblad, ''Romilla Revue''. I 1914 tok Millar initiativ til å starte landets første reklameklubb, ''Reklameklubben i Trondhjem'', som senere ble til Trondheim Markedsforening.  


I 1917 flyttet Robert Millar til Kristiania for å arbeide med reklame for  den nyetablerte Handelsbanken. Han startet også sitt eget reklamebyrå samme år, ''Robert Millar & Co''.
I 1917 flyttet Robert Millar til Kristiania for å arbeide med reklame for  den nyetablerte Handelsbanken. Han startet også sitt eget reklamebyrå samme år, ''Robert Millar & Co''.
Linje 46: Linje 46:


== Kilder ==
== Kilder ==
{{thumb høyre | Vestengveien 17 Oslo 2015.jpg|Her ved Ryenenga gård, [[Vestengveien (Oslo)|Vestengveien]] 17 i Oslo, bodde Millar i en årrekke. Mot slutten av livet flyttet han til naboeiendommen i Vestengveien 5. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
{{thumb|Vestengveien 17 Oslo 2015.jpg|Her ved Ryenenga gård, [[Vestengveien (Oslo)|Vestengveien]] 17 i Oslo, bodde Millar i en årrekke. Mot slutten av livet flyttet han til naboeiendommen i Vestengveien 5. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49265/924/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1933]. Millar er her oppført med Ryenengen gård som adresse.
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49265/924/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1933]. Millar er her oppført med Ryenengen gård som adresse.
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1111/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955]. Millar er her oppført på adressen Vestengveien 5, som er en naboeiendom til Ryenenga gård.
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1111/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955]. Millar er her oppført på adressen Vestengveien 5, som er en naboeiendom til Ryenenga gård.
Linje 53: Linje 53:
*[https://nbl.snl.no/Robert_Millar Magne Bolme om Robert Millar i Norsk biografisk leksikon]
*[https://nbl.snl.no/Robert_Millar Magne Bolme om Robert Millar i Norsk biografisk leksikon]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036806023981 Folketellingen for Trondheim 1910]. Millar er her oppført på adressen [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] 9d
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036806023981 Folketellingen for Trondheim 1910]. Millar er her oppført på adressen [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] 9d
*{{hbr1-1|pf01036806023981|Robert Millar}}
{{DEFAULTSORT:Millar,Robert}}
{{DEFAULTSORT:Millar,Robert}}
[[Kategori:Fødsler i 1878]]
[[Kategori:Fødsler i 1878]]
Linje 63: Linje 64:
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer