Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansiert med norsk og britisk kapital, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge. | I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansiert med norsk og britisk kapital, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge. | ||
I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen, bar | I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen, bar Robert Stephensons navn. | ||
I 1858 bidro han også til å gjennomføre bygginga av [[Kongsvingerbanen]]. Det var store problemer med valg av trasé der banen skulle krysse elva ved [[Blaker]], og det ble Stephensons ekspertise som løste floka. | I 1858 bidro han også til å gjennomføre bygginga av [[Kongsvingerbanen]]. Det var store problemer med valg av trasé der banen skulle krysse elva ved [[Blaker]], og det ble Stephensons ekspertise som løste floka. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg|Stephensons tegning av tømmerbrua over Sagelva på Strømmen, 1852. | Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg|Stephensons tegning av tømmerbrua over Sagelva på Strømmen, 1852. | ||
The Rocket London.jpg|Stephensons "The Rocket" fra 1829, utstilt på Science Museum i London.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||