Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansier med norsk og britisk kapitel, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge. | I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansier med norsk og britisk kapitel, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge. | ||
I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen bar Roberst Stephensons navn. | I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen, bar Roberst Stephensons navn. | ||
I 1858 bidro han også til å gjennomføre bygginga av [[Kongsvingerbanen]]. Det var store problemer med valg av trasé der banen skulle krysse elva ved [[Blaker]], og det ble Stephensons ekspertise som løste floka. | I 1858 bidro han også til å gjennomføre bygginga av [[Kongsvingerbanen]]. Det var store problemer med valg av trasé der banen skulle krysse elva ved [[Blaker]], og det ble Stephensons ekspertise som løste floka. | ||
I 1859 var Stephenson tilbake i Norge. Han ankom Christiania den 21. august, og skulle motta [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for Hovedbanen den 3. september. Under festivitasen ble han akutt syk | I 1859 var Stephenson tilbake i Norge. Han ankom Christiania den 21. august, og skulle motta [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for Hovedbanen den 3. september. Under festivitasen ble han akutt syk med sterke magesmerter, og måtte trekke seg tilbake etter en kortfatta takk for ordenen. To dager senere ble han gul i huden, og yachten «Titania» satte kursen mot England. Det ble en lang reise på grunn av storm, og først etter sju dager var han hjemme. Der døde han den 12. oktober. Stephenson ble gravlagt i Westminster Abbey. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||