Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name=nbl /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude> | Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren [[1933]], og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.<ref name=nbl /> Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling|Quisling]] opprettet [[Vidkun Quislings andre regjering|sin regjering]] [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og overtok ledelsen av [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Han hadde denne posisjonen til [[frigjøringen 1945|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude> | ||
Under [[landsvikoppgjøret]] ble han av [[Lagmannsrett|Lagmannsretten]] i [[1946]] dømt til livsvarig fengsel, etter at tre av syv dommere hadde stemt for dødsstraff. Rettens flertall mente han var et redskap for NS' landsforæderiske virksomhet, og ikke hadde hatt noen bestemmende innflytelse på denne.<ref name=nbl /> [[Riksadvokaten]] anket dette inn for [[Høyesterett]], men anken ble avvist. Han ble løslatt i [[1956]], og arbeidet deretter som murer og forretningsmann i Oslo.<ref name=nbl /> Han opptrådte ikke offentlig før han deltok i radioprogrammet «Ukeslutt» i [[NRK]]. | Fuglesang var opprinnelig en talsmann for pangermanisme og rasebaserte ideer, men ble etter hvert i den praktiske politikken drevet over på den nasjonale linjen mot de stadig sterkere tyske kravene. Han fortsatte som partiets generalsekretær da han ble kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og slik ble det samlet mye makt på hans hender i både parti og stat, og han kom i stadige konfrontasjoner med [[Reichskommissariat|reichskommissar]] [[Josef Terboven]].<ref name=nbl /> | ||
Under [[landsvikoppgjøret]] ble han av [[Lagmannsrett|Lagmannsretten]] i [[1946]] dømt til livsvarig fengsel, etter at tre av syv dommere hadde stemt for dødsstraff. Rettens flertall mente han var et redskap for NS' landsforæderiske virksomhet, og ikke hadde hatt noen bestemmende innflytelse på denne.<ref name=nbl /> [[Riksadvokaten]] anket dette inn for [[Høyesterett]], men anken ble avvist. Han ble løslatt i [[1956]], og arbeidet deretter som murer og forretningsmann i Oslo.<ref name=nbl /> Han opptrådte ikke offentlig før han deltok i radioprogrammet «Ukeslutt» i [[NRK]] i juni 1983, i forbindelse med at det var 50 år siden Nasjonal Samling ble dannet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-24674P Radiointervju med Fuglesang 1983, femti år etter dannelsen av NS]</ref> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||