Rolighed (Professor Dahls gate): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rolighed (Professor Dahls gate).JPG|Hovedbygningen|Vidar Iversen|2015}} | |||
{{thumb|Langaardsløkken kjeglebane.jpg|Bygningen som huser [[kjeglebane]]n.|Omar Hoftun|2014}} | |||
'''[[Rolighed (Professor Dahls gate)|Rolighed]]''', fra 1874 også kjent som '''Langaardsløkken''', var ei [[byløkke]] i [[Oslo]]. Hagen rundt hovedbygningen, med adresse [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]], er i dag et kommunalt parkområde under navnet [[Langaardsløkken]] eller Youngsparken. | '''[[Rolighed (Professor Dahls gate)|Rolighed]]''', fra 1874 også kjent som '''Langaardsløkken''', var ei [[byløkke]] i [[Oslo]]. Hagen rundt hovedbygningen, med adresse [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]], er i dag et kommunalt parkområde under navnet [[Langaardsløkken]] eller Youngsparken. | ||
Løkka ble utskilt fra [[Frogner hovedgård]] før 1777, da den opptrer på et kart som lyststed. Den var en av de største løkken som ble utskilt fra Frogner. Kjøpmann [[Mads Ellef Langaard]], mest kjent som grunnlegger av [[Frydenlunds bryggeri]], arva den i 1874, og etter ham fikk den navnet Langaardsløkken. Da han døde i 1891 ble eiendommen overtatt av sønnen [[Knud Christian Langaard]]. Han lot i 1896 oppføre | Løkka ble utskilt fra [[Frogner hovedgård]] før 1777, da den opptrer på et kart som lyststed. Den var en av de største løkken som ble utskilt fra Frogner. Kjøpmann [[Mads Ellef Langaard]], mest kjent som grunnlegger av [[Frydenlunds bryggeri]], arva den i 1874, og etter ham fikk den navnet Langaardsløkken. Da han døde i 1891 ble eiendommen overtatt av sønnen [[Knud Christian Langaard]]. Han lot i 1896 oppføre hovedbygningen i [[nyrenessanse]]stil, ved arkitekt [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]]. | ||
I 1964 kjøpte Oslo kommune eiendommen fra den siste private eieren, som het Young. Den ble en tid utleid til [[Norsk Revmatikerforbund]]. I 1987 ble det vedtatt en bevaringsplan, og i åra som fulgte ble området istandsatt som park. En kjeglebane fra 1800 | I 1964 kjøpte Oslo kommune eiendommen fra den siste private eieren, som het Young. Den ble en tid utleid til [[Norsk Revmatikerforbund]]. I 1987 ble det vedtatt en bevaringsplan, og i åra som fulgte ble området istandsatt som park. En [[kjeglebane]], først utendørs fra rundt 1777, innebygget fra tidlig på 1800 som lå på eiendommen har blitt restaurert. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
{{artikkelkoord|59.92345|N|10.71611|Ø}} | |||
[[kategori:Byløkker]] | [[kategori:Byløkker]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[kategori:Bydel Frogner]] | [[kategori:Bydel Frogner]] | ||
{{ | [[Kategori:Nyrenessanse]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 3. okt. 2019 kl. 18:09
.JPG)
Rolighed, fra 1874 også kjent som Langaardsløkken, var ei byløkke i Oslo. Hagen rundt hovedbygningen, med adresse Professor Dahls gate, er i dag et kommunalt parkområde under navnet Langaardsløkken eller Youngsparken.
Løkka ble utskilt fra Frogner hovedgård før 1777, da den opptrer på et kart som lyststed. Den var en av de største løkken som ble utskilt fra Frogner. Kjøpmann Mads Ellef Langaard, mest kjent som grunnlegger av Frydenlunds bryggeri, arva den i 1874, og etter ham fikk den navnet Langaardsløkken. Da han døde i 1891 ble eiendommen overtatt av sønnen Knud Christian Langaard. Han lot i 1896 oppføre hovedbygningen i nyrenessansestil, ved arkitekt Harald Olsen.
I 1964 kjøpte Oslo kommune eiendommen fra den siste private eieren, som het Young. Den ble en tid utleid til Norsk Revmatikerforbund. I 1987 ble det vedtatt en bevaringsplan, og i åra som fulgte ble området istandsatt som park. En kjeglebane, først utendørs fra rundt 1777, innebygget fra tidlig på 1800 som lå på eiendommen har blitt restaurert.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.