942
redigeringer
m
Pirk
m (korr kat) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Pirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Romsås (Oslo)|Romsåsbyen]] ligger nordøst i Groruddalen og er en drabantby med om lag 7.000 innbyggere. Den sto ferdigbygd midt på 1970-tallet. I Romsåsbyen er det 6 borettslag. Disse ligger spredt rundt på området innenfor ringveien. Ringveien danner en naturlig grense mot Lillomarka i nord, og mot Trondheimsveien i sør. Innenfor ringveien er det bilfritt. Det bilfrie boligmiljøet kombinert med store og flotte grøntområder gjør Romsås til et perfekt oppvekstområde for barn og unge. Tar du deg en spasertur langs gangveiene som går gjennom Romsåsbyen, finner du Romsås kirke. Den er tegnet av arkitekt [[Arne Sæther]], og som sto ferdig i 1995. Du finner også et 100 år gammelt helleristningsfelt som består av arbeidstegninger, laget av lokale steinhuggere mens de ventet på at byggingen av Grorud kirke skulle komme i gang. Videre finner du Humleby friområde med kunstgressbane, den idylliske badeplassen [[Svarttjern]] og Romsli allaktivitetshus, som er et sosialt og kulturelt møtested for hele befolkningen på Romsås. Her holder blant annet Romsås Fritidssenter og Romsås Barnefilmklubb til. Tar du deg en tur inn i Lillomarka, venter spennende opplevelser. Gå turveien opp til Røverkollen med gravrøyser, utkikkstårn og en unik flora, eller følg skogsveien til Steinbruvann som er en flott badeplass. Det er også etablert en natur- og kultursti i Bånkallia. Stien strekker seg fra øvre del av Romsåsbyen og ned til Bånkall gård. Bånkallia har et rikt dyre- og fugleliv, og en rekke kulturminner. Underveis er det plassert plakater med informasjon om det man kan se og oppleve i naturen, og om kulturminnene. | |[[Romsås (Oslo)|Romsåsbyen]] ligger nordøst i Groruddalen og er en drabantby med om lag 7.000 innbyggere. Den sto ferdigbygd midt på 1970-tallet. I Romsåsbyen er det 6 borettslag. Disse ligger spredt rundt på området innenfor ringveien. Ringveien danner en naturlig grense mot Lillomarka i nord, og mot Trondheimsveien i sør. Innenfor ringveien er det bilfritt. Det bilfrie boligmiljøet kombinert med store og flotte grøntområder gjør Romsås til et perfekt oppvekstområde for barn og unge. Tar du deg en spasertur langs gangveiene som går gjennom Romsåsbyen, finner du Romsås kirke. Den er tegnet av arkitekt [[Arne Sæther]], og som sto ferdig i 1995. Du finner også et 100 år gammelt helleristningsfelt som består av arbeidstegninger, laget av lokale steinhuggere mens de ventet på at byggingen av Grorud kirke skulle komme i gang. Videre finner du Humleby friområde med kunstgressbane, den idylliske badeplassen [[Svarttjern]] og Romsli allaktivitetshus, som er et sosialt og kulturelt møtested for hele befolkningen på Romsås. Her holder blant annet Romsås Fritidssenter og Romsås Barnefilmklubb til. Tar du deg en tur inn i Lillomarka, venter spennende opplevelser. Gå turveien opp til Røverkollen med gravrøyser, utkikkstårn og en unik flora, eller følg skogsveien til Steinbruvann som er en flott badeplass. Det er også etablert en natur- og kultursti i Bånkallia. Stien strekker seg fra øvre del av Romsåsbyen og ned til Bånkall gård. Bånkallia har et rikt dyre- og fugleliv, og en rekke kulturminner. Underveis er det plassert plakater med informasjon om det man kan se og oppleve i naturen, og om kulturminnene. | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Navnet kommer fra Romsås gård, som er nevnt i kilder tilbake til 1500-tallet. Romsås gård lå på nedsiden av Trondheimsveien, og var i sin tid en av de største gårdene i Østre Aker. Navnet tyder på at gården ble ryddet av | Navnet kommer fra Romsås gård, som er nevnt i kilder tilbake til 1500-tallet. Romsås gård lå på nedsiden av Trondheimsveien, og var i sin tid en av de største gårdene i Østre Aker. Navnet tyder på at gården ble ryddet av «raumarne», eller romerikingene som vi sier i dag.Romsås-byen er bygget på gårdens skogområder. Terrenget er variert og noen steder veldig bratt. Det er mye fjell og stein i området, og det ble drevet en rekke steinbrudd der fra 1890 til 1930. | ||
==Planleggingen av Romsås== | ==Planleggingen av Romsås== | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Fordi Romsås var bilfritt, kunne ungene ferdes trygt på hele området. Mange foreldre syntes dette var noe av det beste med Romsås. | Fordi Romsås var bilfritt, kunne ungene ferdes trygt på hele området. Mange foreldre syntes dette var noe av det beste med Romsås. | ||
==Organisasjoner og dugnader== | ==Organisasjoner og dugnader== | ||
På det meste fantes det nærmere 30 frivillige organisasjoner på Romsås. Dugnader var også vanlig for å gjøre det koselig på Romsås, meld mailing av bodene og planting av frukttrær. Tenåringene hadde en fritidsklubb å gå til noen kvelder i uka. I begynnelsen bodde det flest småbarnsfamilier, og ikke så mange tenåringer på Romsås. Men de som bodde der trengte et sted å være. Den første tida fritidsklubben var åpen fikk de barna som var litt yngre enn vanlig også være med. Hvis ikke hadde det blitt veldig få medlemmer. De som var blant de eldste syntes nok det var litt kjedelig, særlig de som hadde yngre søsken som kunne | På det meste fantes det nærmere 30 frivillige organisasjoner på Romsås. Dugnader var også vanlig for å gjøre det koselig på Romsås, meld mailing av bodene og planting av frukttrær. Tenåringene hadde en fritidsklubb å gå til noen kvelder i uka. I begynnelsen bodde det flest småbarnsfamilier, og ikke så mange tenåringer på Romsås. Men de som bodde der trengte et sted å være. Den første tida fritidsklubben var åpen fikk de barna som var litt yngre enn vanlig også være med. Hvis ikke hadde det blitt veldig få medlemmer. De som var blant de eldste syntes nok det var litt kjedelig, særlig de som hadde yngre søsken som kunne “sladre» på dem hjemme. | ||
På fritidsklubben fant de på mye forskjellig. De hadde temakvelder som Rockefester og pysjamasfester. Noen ganger hadde de underholdning. De dro også på noen på seilturer og rideturer. | På fritidsklubben fant de på mye forskjellig. De hadde temakvelder som Rockefester og pysjamasfester. Noen ganger hadde de underholdning. De dro også på noen på seilturer og rideturer. | ||
Da senteret stod ferdig i 1975, flyttet fritidsklubben inn der. Den delte noen av lokalene der med ungdomsskolen. Før det holdt fritidsklubben til i ei av de gamle arbeidsbrakkene. Fritidsklubben var åpen tre kvelder i uka. | Da senteret stod ferdig i 1975, flyttet fritidsklubben inn der. Den delte noen av lokalene der med ungdomsskolen. Før det holdt fritidsklubben til i ei av de gamle arbeidsbrakkene. Fritidsklubben var åpen tre kvelder i uka. | ||
På 70-tallet hadde Romsås nesten | På 70-tallet hadde Romsås nesten 30 forskjellige foreninger, og også i dag er det mange foreninger på der. Foreningene var flittige brukere av senteret og storsalen. Skolemusikken holdt loppemarkeder for å få inntekter. De fikk låne storsalen gratis av bydelen og kjøkkenet på ungdomsklubben, der de stekte vafler som de solgte. Andre arrangementer var byttesentral, fester og utstillinger. | ||
Når man bor i borettslag er dugnader uunngåelige. Romsås er et værhardt sted med stor slitasje på hus og terreng. Når det har gått ett år siden sist dugnad, er det alltid mye som må gjøres. På de første dugnadene på Romsås var det ekstra mye som måtte gjøres. Det var ingen plener der, bare masse leire og pukkstein. Da de skulle male utebodene i Ravnkollen borettslag, kjøpte de inn 480 pensler som de delte ut til dugnadsarbeiderne. I tillegg var det mange som brukte sitt eget verktøy. 661 boder ble beiset ferdig på en halv time. I 1973 ble det plantet frukttrær på dugnad over hele Romsås. Noen håpet nok at det skulle bli nok til at innbyggerne kunne lage seg eget syltetøy, men stort sett er det nok barna som har gnaflet i seg frukten, gjerne før den har blitt moden. | Når man bor i borettslag er dugnader uunngåelige. Romsås er et værhardt sted med stor slitasje på hus og terreng. Når det har gått ett år siden sist dugnad, er det alltid mye som må gjøres. På de første dugnadene på Romsås var det ekstra mye som måtte gjøres. Det var ingen plener der, bare masse leire og pukkstein. Da de skulle male utebodene i Ravnkollen borettslag, kjøpte de inn 480 pensler som de delte ut til dugnadsarbeiderne. I tillegg var det mange som brukte sitt eget verktøy. 661 boder ble beiset ferdig på en halv time. I 1973 ble det plantet frukttrær på dugnad over hele Romsås. Noen håpet nok at det skulle bli nok til at innbyggerne kunne lage seg eget syltetøy, men stort sett er det nok barna som har gnaflet i seg frukten, gjerne før den har blitt moden. | ||
== | ==Romsåssenteret== | ||
Romsås senter stod ferdig 11. november 1975 og var et kommunalt senter. Senteret rommet både vanlige forretninger som matbutikk og frisør, og offentlige tjenester som svømmehall, ungdomsskole,storkjøkken og sykehjem. På senteret var det plassert benker og grønne planter. Det var også to akvarier der, et med saltvannsfisk, og et med ferskvannsfisk. | Romsås senter stod ferdig 11. november 1975 og var et kommunalt senter. Senteret rommet både vanlige forretninger som matbutikk og frisør, og offentlige tjenester som svømmehall, ungdomsskole, storkjøkken og sykehjem. På senteret var det plassert benker og grønne planter. Det var også to akvarier der, et med saltvannsfisk, og et med ferskvannsfisk. | ||
===Maktkamp om nærbutikken=== | ===Maktkamp om nærbutikken=== | ||
Det var drakamp om hvem som skulle få drive butikken på senteret. Sosialistene ville ha samvirkelaget (S-laget), mens høyrefolkene ville at en kjøpmann som het Johansen skulle få drive butikken inne i senteret. Det ble avstemming om det i bydelsutvalget, og siden det var flertall av sosialister på Romsås ble det S-laget som fikk flytte inn i det nye senteret. | Det var drakamp om hvem som skulle få drive butikken på senteret. Sosialistene ville ha samvirkelaget (S-laget), mens høyrefolkene ville at en kjøpmann som het Johansen skulle få drive butikken inne i senteret. Det ble avstemming om det i bydelsutvalget, og siden det var flertall av sosialister på Romsås ble det S-laget som fikk flytte inn i det nye senteret. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
==T-banen på Romsås== | ==T-banen på Romsås== | ||
Du kan komme til Romsås T-banestasjon fra Romsås senter med heis, eller gjennom en gangtunnel fra Romsåsveien. Arkitektene hadde ønsket at t-banen skulle ha stopp høyere oppe på Romsås. Dette lot seg ikke gjøre på grunn av t-banevognene. Ei vogn har begrensede bevegelsesmuligheter, både når det gjelder svinger og stigning. Det er også derfor T-banestasjonen på Romsås ligger så langt nede under jorda, hele 50 meter under overflaten. | Du kan komme til Romsås T-banestasjon fra Romsås senter med heis, eller gjennom en gangtunnel fra Romsåsveien. Arkitektene hadde ønsket at t-banen skulle ha stopp høyere oppe på Romsås. Dette lot seg ikke gjøre på grunn av t-banevognene. Ei vogn har begrensede bevegelsesmuligheter, både når det gjelder svinger og stigning. Det er også derfor T-banestasjonen på Romsås ligger så langt nede under jorda, hele 50 meter under overflaten. | ||
Til å begynne med var det ikke planlagt noen t-bane ut til Romsås. I planene fra 1962 ble det foreslått en enkel taubane fra Grorud til Romsås, men dette ble det ikke noe av. Da planene for Romsås-utbyggelsen ble revidert i 1967, ble det foreslått en forlengelse av Grorudbanen. 18. august 1974. Hvis du tar heisen fra Romsås senter ned til t-banestasjonen, vil du finne en plakett som viser at arkitekten Håkon Mjelva, som tegnet Romsås T-banestasjon, fikk | Til å begynne med var det ikke planlagt noen t-bane ut til Romsås. I planene fra 1962 ble det foreslått en enkel taubane fra Grorud til Romsås, men dette ble det ikke noe av. Da planene for Romsås-utbyggelsen ble revidert i 1967, ble det foreslått en forlengelse av Grorudbanen. 18. august 1974. Hvis du tar heisen fra Romsås senter ned til t-banestasjonen, vil du finne en plakett som viser at arkitekten Håkon Mjelva, som tegnet Romsås T-banestasjon, fikk «Betongtavlen» i 1976 for fremragende byggekunst i betong. Karakteristisk for stasjonen er de ubearbeidede granittveggene og hvelvtaktet i riflet betong. | ||
==Beboerne== | ==Beboerne== | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
*Norsk Arkitekturmuseum Boliger for folk flest, 1996 | *Norsk Arkitekturmuseum Boliger for folk flest, 1996 | ||
*Arne Gunnarsjaa, Arkitekturleksikon, Abstrakt forlag 1999 | *Arne Gunnarsjaa, Arkitekturleksikon, Abstrakt forlag 1999 | ||
*Hennum, Sigurd B.: De kampglade 70-årene / Sigurd B. Hennum. - Oslo : Schibsted, 1994 | *Hennum, Sigurd B.: De kampglade 70-årene / Sigurd B. Hennum. - Oslo: Schibsted, 1994 | ||
*Benum, Edgeir: Aschehougs norgeshistorie . B.12. Overflod og fremtidsfrykt : 1970-. - Oslo : Aschehoug, 1998 | *Benum, Edgeir: Aschehougs norgeshistorie. B.12. Overflod og fremtidsfrykt: 1970-. - Oslo: Aschehoug, 1998 | ||
*Artikler fra Aftenposten 1967 – 1985 | *Artikler fra Aftenposten 1967 – 1985 | ||
*Artikler fra Arbeiderbladet 1967 – 1985 | *Artikler fra Arbeiderbladet 1967 – 1985 | ||