Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Da han var 13–14 år gammel begynte han å skrive dikt. Debuten kom allikevel med en roman, ''De svake'' fra 1915. Samme år ble han gift med [[Solveig Brandt-Nielsen]]. Hans neste romaner var ''Slægt følger slægt, En roman'' og ''Krise''. Da hans samlede verker ble utgitt i 1948–1949 ble ikke disse tatt med. Noe av årsaken er at de bryter med det klassiske romanidealet, men vel så viktig kan det ha vært at de inneholdt den første åpne drøftinga av homofile i norsk litteratur. I dag sees de som tidligere modernistiske verk, med en klar innflytelse fra Nietzsche. | Da han var 13–14 år gammel begynte han å skrive dikt. Debuten kom allikevel med en roman, ''De svake'' fra 1915. Samme år ble han gift med [[Solveig Brandt-Nielsen]]. Hans neste romaner var ''Slægt følger slægt, En roman'' og ''Krise''. Da hans samlede verker ble utgitt i 1948–1949 ble ikke disse tatt med. Noe av årsaken er at de bryter med det klassiske romanidealet, men vel så viktig kan det ha vært at de inneholdt den første åpne drøftinga av homofile i norsk litteratur. I dag sees de som tidligere modernistiske verk, med en klar innflytelse fra Nietzsche. | ||
I 1923, året da ''Verdens Gang'' ble nedlagt, ble han redaktør i tidsskriftet ''[[Vor Verden]]'' som ar et politisk talerør for ''[[Vort Land (politisk gruppe)|Vort Land]]''. Dette var ment som en motvekt til [[Mot Dag (tidsskrift)|Mot Dag]]''. [[Henrik Groth]] ble han redaksjonssekretær. Tidsskriftet hadde en kulturkonservativ profil. Han skrev også i avisa ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'', som kjøpte opp ''Verdens Gang''. På samme tid begynte Fangen å skrive skuespill, med utgivelsene ''Syndefald'', ''Den frie Søn'' og ''Den forjættede dag''. Alle tre ble oppført i samtida, og de fikk god mottakelse. I 1928 ble Fangen formann i [[Forfatterforeningen]], et verv han hadde til 1932. En årsak til at han ble valgt var ¨han kombinasjon av å være konservativ og samtidig svært åpen. | I 1923, året da ''Verdens Gang'' ble nedlagt, ble han redaktør i tidsskriftet ''[[Vor Verden]]'' som ar et politisk talerør for ''[[Vort Land (politisk gruppe)|Vort Land]]''. Dette var ment som en motvekt til ''[[Mot Dag (tidsskrift)|Mot Dag]]''. [[Henrik Groth]] ble han redaksjonssekretær. Tidsskriftet hadde en kulturkonservativ profil. Han skrev også i avisa ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'', som kjøpte opp ''Verdens Gang''. På samme tid begynte Fangen å skrive skuespill, med utgivelsene ''Syndefald'', ''Den frie Søn'' og ''Den forjættede dag''. Alle tre ble oppført i samtida, og de fikk god mottakelse. I 1928 ble Fangen formann i [[Forfatterforeningen]], et verv han hadde til 1932. En årsak til at han ble valgt var ¨han kombinasjon av å være konservativ og samtidig svært åpen. | ||
Romanen ''Nogen unge mennesker'' kom i 1929, og her kommer et motiv som ble viktig for Fangen, nemlig forholdet mellom en svak og en sterk person. I neste roman, ''Erik'', brukte han også dette motivet i en omdattende skildring av [[jobbetida]]. Hans hovedpersoner ble ikke bare skildra som personer, men som representasjoner av samtida. Dette er tydelig i ''Erik'', der det uekte ved personen svarer til det uekte som Fangen opplevde i tida. Motivet sterk/svak person går også igjen i romanen ''Duel'', som også inneholder et selvbiografisk element da den skildrer brorens selvmord. I ''En kvinnes vei'' finner man spor etter mora. Fangen tok så opp tysk politikk i tida da nazistene kom til makta i ''Mannen som elsket rettferdigheten'', der han brukte historisk stoff fra Nord-Tyskland for å belyse den aktuelle situasjonen. | Romanen ''Nogen unge mennesker'' kom i 1929, og her kommer et motiv som ble viktig for Fangen, nemlig forholdet mellom en svak og en sterk person. I neste roman, ''Erik'', brukte han også dette motivet i en omdattende skildring av [[jobbetida]]. Hans hovedpersoner ble ikke bare skildra som personer, men som representasjoner av samtida. Dette er tydelig i ''Erik'', der det uekte ved personen svarer til det uekte som Fangen opplevde i tida. Motivet sterk/svak person går også igjen i romanen ''Duel'', som også inneholder et selvbiografisk element da den skildrer brorens selvmord. I ''En kvinnes vei'' finner man spor etter mora. Fangen tok så opp tysk politikk i tida da nazistene kom til makta i ''Mannen som elsket rettferdigheten'', der han brukte historisk stoff fra Nord-Tyskland for å belyse den aktuelle situasjonen. | ||