Ronald Fangen: Forskjell mellom sideversjoner

 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 16: Linje 16:
Da han var 13–14 år gammel begynte han å skrive dikt. Debuten kom allikevel med en roman, ''De svake'' fra 1915. Samme år ble han gift med [[Solveig Brandt-Nielsen]]. Hans neste romaner var ''Slægt følger slægt, En roman'' og ''Krise''. Da hans samlede verker ble utgitt i 1948–1949 ble ikke disse tatt med. Noe av årsaken er at de bryter med det klassiske romanidealet, men vel så viktig kan det ha vært at de inneholdt den første åpne drøftinga av homofile i norsk litteratur. I dag sees de som tidligere modernistiske verk, med en klar innflytelse fra Nietzsche.  
Da han var 13–14 år gammel begynte han å skrive dikt. Debuten kom allikevel med en roman, ''De svake'' fra 1915. Samme år ble han gift med [[Solveig Brandt-Nielsen]]. Hans neste romaner var ''Slægt følger slægt, En roman'' og ''Krise''. Da hans samlede verker ble utgitt i 1948–1949 ble ikke disse tatt med. Noe av årsaken er at de bryter med det klassiske romanidealet, men vel så viktig kan det ha vært at de inneholdt den første åpne drøftinga av homofile i norsk litteratur. I dag sees de som tidligere modernistiske verk, med en klar innflytelse fra Nietzsche.  


I 1923, året da ''Verdens Gang'' ble nedlagt, ble han redaktør i tidsskriftet ''[[Vor Verden]]'' som ar et politisk talerør for ''[[Vort Land (politisk gruppe)|Vort Land]]''. Dette var ment som en motvekt til [[Mot Dag (tidsskrift)|Mot Dag]]''. [[Henrik Groth]] ble han redaksjonssekretær. Tidsskriftet hadde en kulturkonservativ profil. Han skrev også i avisa ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'', som kjøpte opp ''Verdens Gang''. På samme tid begynte Fangen å skrive skuespill, med utgivelsene ''Syndefald'', ''Den frie Søn'' og ''Den forjættede dag''. Alle tre ble oppført i samtida, og de fikk god mottakelse. I 1928 ble Fangen formann i [[Forfatterforeningen]], et verv han hadde til 1932. En årsak til at han ble valgt var ¨han kombinasjon av å være konservativ og samtidig svært åpen.
I 1923, året da ''Verdens Gang'' ble nedlagt, ble han redaktør i tidsskriftet ''[[Vor Verden]]'' som var et politisk talerør for ''[[Vort Land (politisk gruppe)|Vort Land]]''. Dette var ment som en motvekt til ''[[Mot Dag (tidsskrift)|Mot Dag]]''. [[Henrik Groth]] ble hans redaksjonssekretær. Tidsskriftet hadde en kulturkonservativ profil. Han skrev også i avisa ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'', som kjøpte opp ''Verdens Gang''. På samme tid begynte Fangen å skrive skuespill, med utgivelsene ''Syndefald'', ''Den frie Søn'' og ''Den forjættede dag''. Alle tre ble oppført i samtida, og de fikk god mottakelse. I 1928 ble Fangen formann i [[Forfatterforeningen]], et verv han hadde til 1932. En årsak til at han ble valgt var ¨han kombinasjon av å være konservativ og samtidig svært åpen.


Romanen ''Nogen unge mennesker'' kom i 1929, og her kommer et motiv som ble viktig for Fangen, nemlig forholdet mellom en svak og en sterk person. I neste roman, ''Erik'', brukte han også dette motivet i en omdattende skildring av [[jobbetida]]. Hans hovedpersoner ble ikke bare skildra som personer, men som representasjoner av samtida. Dette er tydelig i ''Erik'', der det uekte ved personen svarer til det uekte som Fangen opplevde i tida. Motivet sterk/svak person går også igjen i romanen ''Duel'', som også inneholder et selvbiografisk element da den skildrer brorens selvmord. I ''En kvinnes vei'' finner man spor etter mora. Fangen tok så opp tysk politikk i tida da nazistene kom til makta i ''Mannen som elsket rettferdigheten'', der han brukte historisk stoff fra Nord-Tyskland for å belyse den aktuelle situasjonen.
Romanen ''Nogen unge mennesker'' kom i 1929, og her kommer et motiv som ble viktig for Fangen, nemlig forholdet mellom en svak og en sterk person. I neste roman, ''Erik'', brukte han også dette motivet i en omdattende skildring av [[jobbetida]]. Hans hovedpersoner ble ikke bare skildra som personer, men som representasjoner av samtida. Dette er tydelig i ''Erik'', der det uekte ved personen svarer til det uekte som Fangen opplevde i tida. Motivet sterk/svak person går også igjen i romanen ''Duel'', som også inneholder et selvbiografisk element da den skildrer brorens selvmord. I ''En kvinnes vei'' finner man spor etter mora. Fangen tok så opp tysk politikk i tida da nazistene kom til makta i ''Mannen som elsket rettferdigheten'', der han brukte historisk stoff fra Nord-Tyskland for å belyse den aktuelle situasjonen.
Linje 28: Linje 28:
I 1939 begynte han på en romanserie om borgerskapets kise i 1880- og 1890-åra. [[Alexander Kielland]] var tydelig et forbilde, og i enda sterkere grad var han påvirka av Thomas Mann. Den første av bøkene, ''Kvernen som maler langsomt'', er en inngående skildring av borgerskapet, med sterke innslag fra oppvekstbyen Bergen. Bare to bøker kom ut; ''Presten'' ble utgitt posthumt.
I 1939 begynte han på en romanserie om borgerskapets kise i 1880- og 1890-åra. [[Alexander Kielland]] var tydelig et forbilde, og i enda sterkere grad var han påvirka av Thomas Mann. Den første av bøkene, ''Kvernen som maler langsomt'', er en inngående skildring av borgerskapet, med sterke innslag fra oppvekstbyen Bergen. Bare to bøker kom ut; ''Presten'' ble utgitt posthumt.


Etter utbruddet av [[andre verdenskrig]] ble Fangen nokså raskt arrestert. Arrestasjonen skjedde da han skulle møtte sin forlegger, [[Harald Grieg]]. Fangen fikk beskjed av tyskerne om å møte opp på [[Stortinget]], uten nærmere forklaring. På det tidspunkt hadde de ikke begynt å arrestere forfattere – Fangen var den første – så han møtte opp og ble tatt. Han satt på [[Møllergata 19]] fra oktober 1940 til januar 1941. På grunn av sykdom ble han da overført til [[Ullevål sykehus]], der han, alvorlig syk, var over bevoktning fram til juni 1941. Løslatelsen den 24. juni 1941 skal ha skjedd som følge av at [[Knut Hamsun]] hadde bedt [[Josef Terboven]] om å løslate ham. I boka ''I nazistens fengsel'', utgitt posthumt først i 1975, skrev han om fangenskapet. Han brukte også erfaringene i ''En lysets engel'' fra 1945, der hovedpersonene er to søskenbarn som faller på hver sin side i krigen.  
Etter utbruddet av [[andre verdenskrig]] ble Fangen nokså raskt arrestert. Arrestasjonen skjedde da han skulle møtte sin forlegger, [[Harald Grieg]]. Fangen fikk beskjed av tyskerne om å møte opp på [[Stortinget]], uten nærmere forklaring. På det tidspunkt hadde de ikke begynt å arrestere forfattere – Fangen var den første – så han møtte opp og ble tatt. Han satt på [[Møllergata 19]] fra oktober 1940 til januar 1941. På grunn av sykdom ble han da overført til [[Ullevål sykehus]], der han, alvorlig syk, var over bevoktning fram til juni 1941. Både [[Åsmund Sveen (1910–1963)|Åsmund Sveen]] og [[Knut Hamsun]] ba om at skulle løslates, men det var [[Victor Mogens]] som lyktes å ham løslatt 24. juni 1941. I boka ''I nazistens fengsel'', utgitt posthumt først i 1975, skrev han om fangenskapet. Han brukte også erfaringene i ''En lysets engel'' fra 1945, der hovedpersonene er to søskenbarn som faller på hver sin side i krigen.  


Da krigen var over hadde Fangen svært dårig helse, men han var allikevel aktiv. Gjenreisinga opptok ham sterkt, og da spesielt den moralske siden ved den. I essayet ''Om troskap'' introduserte han begrepet «kristne grunnverdier», som han mente måtte ligge til grunn for gjenoppbygginga av samfunnet. Han skrev i ''[[Vårt Land]]'', som nylig var grunnlagt, og han var aktiv i [[Kristelig Folkeparti]].
Da krigen var over hadde Fangen svært dårig helse, men han var allikevel aktiv. Gjenreisinga opptok ham sterkt, og da spesielt den moralske siden ved den. I essayet ''Om troskap'' introduserte han begrepet «kristne grunnverdier», som han mente måtte ligge til grunn for gjenoppbygginga av samfunnet. Han skrev i ''[[Vårt Land]]'', som nylig var grunnlagt, og han var aktiv i [[Kristelig Folkeparti]].
Linje 41: Linje 41:
* {{WP-lenke|Ronald Fangen|nb}}.
* {{WP-lenke|Ronald Fangen|nb}}.
* Sørbø, Jan Inge: [https://nbl.snl.no/Ronald_Fangen Ronald Fangen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Sørbø, Jan Inge: [https://nbl.snl.no/Ronald_Fangen Ronald Fangen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{Norsk krigsleksikon}}


{{DEFAULTSORT:Fangen, Ronald}}
{{DEFAULTSORT:Fangen, Ronald}}
Skribenter
87 027

redigeringer