Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I 1939 begynte han på en romanserie om borgerskapets kise i 1880- og 1890-åra. [[Alexander Kielland]] var tydelig et forbilde, og i enda sterkere grad var han påvirka av Thomas Mann. Den første av bøkene, ''Kvernen som maler langsomt'', er en inngående skildring av borgerskapet, med sterke innslag fra oppvekstbyen Bergen. Bare to bøker kom ut; ''Presten'' ble utgitt posthumt. | I 1939 begynte han på en romanserie om borgerskapets kise i 1880- og 1890-åra. [[Alexander Kielland]] var tydelig et forbilde, og i enda sterkere grad var han påvirka av Thomas Mann. Den første av bøkene, ''Kvernen som maler langsomt'', er en inngående skildring av borgerskapet, med sterke innslag fra oppvekstbyen Bergen. Bare to bøker kom ut; ''Presten'' ble utgitt posthumt. | ||
Etter utbruddet av [[andre verdenskrig]] ble Fangen nokså raskt arrestert. Arrestasjonen skjedde da han skulle møtte sin forlegger, [[Harald Grieg]]. Fangen fikk beskjed av tyskerne om å møte opp på [[Stortinget]], uten nærmere forklaring. På det tidspunkt hadde de ikke begynt å arrestere forfattere – Fangen var den første – så han møtte opp og ble tatt. Han satt på [[Møllergata 19]] fra oktober 1940 til januar 1941. På grunn av sykdom ble han da overført til [[Ullevål sykehus]], der han, alvorlig syk, var over bevoktning fram til juni 1941. Både [[Åsmund Sveen (1910–1963)|Åsmund Sveen] | Etter utbruddet av [[andre verdenskrig]] ble Fangen nokså raskt arrestert. Arrestasjonen skjedde da han skulle møtte sin forlegger, [[Harald Grieg]]. Fangen fikk beskjed av tyskerne om å møte opp på [[Stortinget]], uten nærmere forklaring. På det tidspunkt hadde de ikke begynt å arrestere forfattere – Fangen var den første – så han møtte opp og ble tatt. Han satt på [[Møllergata 19]] fra oktober 1940 til januar 1941. På grunn av sykdom ble han da overført til [[Ullevål sykehus]], der han, alvorlig syk, var over bevoktning fram til juni 1941. Både [[Åsmund Sveen (1910–1963)|Åsmund Sveen]] og [[Knut Hamsun]] ba om at skulle løslates, men det var [[Victor Mogens]] som lyktes å få ham løslatt 24. juni 1941. I boka ''I nazistens fengsel'', utgitt posthumt først i 1975, skrev han om fangenskapet. Han brukte også erfaringene i ''En lysets engel'' fra 1945, der hovedpersonene er to søskenbarn som faller på hver sin side i krigen. | ||
Da krigen var over hadde Fangen svært dårig helse, men han var allikevel aktiv. Gjenreisinga opptok ham sterkt, og da spesielt den moralske siden ved den. I essayet ''Om troskap'' introduserte han begrepet «kristne grunnverdier», som han mente måtte ligge til grunn for gjenoppbygginga av samfunnet. Han skrev i ''[[Vårt Land]]'', som nylig var grunnlagt, og han var aktiv i [[Kristelig Folkeparti]]. | Da krigen var over hadde Fangen svært dårig helse, men han var allikevel aktiv. Gjenreisinga opptok ham sterkt, og da spesielt den moralske siden ved den. I essayet ''Om troskap'' introduserte han begrepet «kristne grunnverdier», som han mente måtte ligge til grunn for gjenoppbygginga av samfunnet. Han skrev i ''[[Vårt Land]]'', som nylig var grunnlagt, og han var aktiv i [[Kristelig Folkeparti]]. | ||