Rosemaling: Forskjell mellom sideversjoner

lenke
(lenke)
 
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Rosemalt kiste 1835.jpg|Rosemalt kiste fra Sauherad i Telemark, 1835. Ukjent kunster.|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
<onlyinclude>{{thumb|Rosemalt kiste 1835.jpg|Rosemalt kiste fra Sauherad i Telemark, 1835. Ukjent kunster.|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
'''[[Rosemaling]]''' er et navn på tradisjonell dekorativ maling i bondesamfunnet fra 1700-tallet og seinere. Den ble særlig utvikla i [[Hallingdal]] og [[Telemark]], men også områder som [[Numedal]], [[Setesdal]], [[Vest-Agder]] og [[Valdres]] fikk en rik rosemalingstradisjon. Den består av rik rankeornamentikk basert på [[barokk]]ens svulmende roser og frukter. Fra 1760-åra begynte man å gå mot slankere og mer elegante former. Man finner til tider figurer, men disse har liten betydning for rosemalinga. Målet er å fylle flater i en stil som er utvungen, med klare og kraftige farger. I begynnelsen ble rosemaling særlig brukt til dekorasjon av kister, [[ølbolle]]r og andre mindre gjenstander. Etterhvert begynte man også å dekorere senger og skaper, og fortsatte med vegger og tak.  
'''[[Rosemaling]]''' er et navn på tradisjonell dekorativ maling i bondesamfunnet fra 1700-tallet og seinere. Den ble særlig utvikla i [[Hallingdal]] og [[Telemark]], men også områder som [[Numedal]], [[Setesdal]], [[Vest-Agder]] og [[Valdres]] fikk en rik rosemalingstradisjon. Den består av rik rankeornamentikk basert på [[barokk|blomsterbarokkens]] svulmende roser og frukter. Fra 1740-åra begynte man å gå mot slankere og mer elegante former lånt fra [[regence]] og [[rokokko]], og rundt 1750 kommer det pårvirkning fra [[louis-seize]] og noe senere [[empirestil|empire]] og [[nyklassisisme]]. Man finner til tider figurer, men disse har liten betydning for rosemalinga. Målet er å fylle flater i en stil som er utvungen, med klare og kraftige farger. I begynnelsen ble rosemaling særlig brukt til dekorasjon av kister, [[ølbolle]]r og andre mindre gjenstander. Etterhvert begynte man også å dekorere senger og skaper, og fortsatte med vegger og tak.  


Mange bygninger, både privatbygg og kirker, ble dekorert med rosemaling. Et eksempel er [[Rosekyrkja]] (Stordal gamle kyrkje) i [[Stordal kommune]], som regnes som en av de mest dekorerte kirkene i Norge.
Mange bygninger, både privatbygg og kirker, ble dekorert med rosemaling. Et eksempel er [[Rosekyrkja]] (Stordal gamle kyrkje) i [[Stordal kommune]], som regnes som en av de mest dekorerte kirkene i Norge.</onlyinclude>
 
Den frie teknikken gjør at det i mindre grad enn i mange andre kunstarter utvikla seg individuelle stiler. Kunsthistorikere kan allikevel skille ut noen mestere. Blant de mest kjente er [[Ola Hansson (rosemaler)|Ola Hansson]], [[Thomas Luraas]], [[Knut Mevasstul]] og [[Hans Glittenberg]] fra Telemark og [[Truge Gunhildgard]], [[Kitil Rygg]], [[Herbrand Sata]] og sistnevntes to sønner [[Niels Bæra|Niels]] og [[Embrik Bæra]] fra Hallingdal.


Den frie teknikken gjør at det i mindre grad enn i mange andre kunstarter utvikla seg individuelle stiler. Kunsthistorikere kan allikevel skille ut noen mestere. Blant de mest kjente er [[Ola Hansson (rosemaler)|Ola Hansson]], [[Thomas Luraas]], [[Knut Mevasstul]] og [[Hans Glittenberg]] fra Telemark og [[Truge Gunhildgard]], [[Kitil Rygg]], [[Herbrand Sata]] og sistnevntes to sønner [[Niels Bæra|Niels]] og [[Embrik Bæra]] fra Hallingdal. Hallingdølen Truge Gunhildgard (omkr. 1699–omkr. 1760), som kom fra [[Ål kommune|Ål]], er forøvrig den tidligste rosemaleren vi kjenner navnet på.
{{thumb|Rosemaling - no-nb digifoto 20150213 00120 NB MIT FNR 07631 A.jpg|Ukjent rosemaler i aksjon, 1949-50.|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}
I nyere tid har rosemaling inspirert mange kunstnere, og man finner den ofte på [[husflid]]sprodukter. Moderne rosemaling har en tendens til å imitere eldre mønstre, og har derfor ofte ikke det frie og utvungne preget som tradisjonell rosemaling gir, men det finnes også rosemalere som arbeider i den tradisjonelle teknikken.
I nyere tid har rosemaling inspirert mange kunstnere, og man finner den ofte på [[husflid]]sprodukter. Moderne rosemaling har en tendens til å imitere eldre mønstre, og har derfor ofte ikke det frie og utvungne preget som tradisjonell rosemaling gir, men det finnes også rosemalere som arbeider i den tradisjonelle teknikken.


Linje 12: Linje 12:
==Regionale stiler==
==Regionale stiler==


Man deler gjerne rosemaling inn i ni hovedstiler, med navn etter områdene de kommer fra.
Man deler ofte rosemaling inn i stiler med navn etter områdene de kommer fra.


* [[Telemark]]: Motivene er normalt ikke symmetriske. Blomstene er uregelmessige og lite naturtro, med mye bladverk og kruseduller. Fargene er ofte gjennomskinnelige.
* [[Telemark]]: Motivene er normalt ikke symmetriske. Blomstene er uregelmessige og lite naturtro, med mye bladverk og kruseduller. Fargene er ofte gjennomskinnelige.
Linje 19: Linje 19:
* [[Os (Hordaland)|Os i Hordaland]]: Færre blomster og mer bladverk. Ofte geometriske former. Gjerne rød, svart eller hvit bakgrunn. Klare, men gjennomskinnelige farger.
* [[Os (Hordaland)|Os i Hordaland]]: Færre blomster og mer bladverk. Ofte geometriske former. Gjerne rød, svart eller hvit bakgrunn. Klare, men gjennomskinnelige farger.
* [[Valdres]]: Mer naturtro blomster enn andre stiler, ofte samla som buketter i vase. Ofte slanke blader, og mindre kruseduller. Oftest blå bakgrunn. Et spesielt trekk er at boller og tallerkner i Valdresstil kan ha tekst skrevet opp-ned langs kanten.
* [[Valdres]]: Mer naturtro blomster enn andre stiler, ofte samla som buketter i vase. Ofte slanke blader, og mindre kruseduller. Oftest blå bakgrunn. Et spesielt trekk er at boller og tallerkner i Valdresstil kan ha tekst skrevet opp-ned langs kanten.
* [[Gudbrandsdalen]]: Inspirer av [[treskurd]], med [[akantus]]ranke som sentral motiv. Mer kruseduller og bladverk enn blomster. Tung skyggelegging. Mer figurscener enn i andre stiler.
* [[Gudbrandsdalen]]: Inspirert av [[treskurd]], med [[akantus]]ranke som sentral motiv. Mer kruseduller og bladverk enn blomster. Tung skyggelegging. Mer figurscener enn i andre stiler.
* [[Vest-Agder]]: Ovale, symmetriske blomster. Ofte lyse farger på mørk bunn. Få farger, men kan bruke to fargetoner i bladverket for skyggeeffekt.
* [[Vest-Agder]]: Ovale, symmetriske blomster. Ofte lyse farger på mørk bunn. Få farger, men kan bruke to fargetoner i bladverket for skyggeeffekt.
* [[Romsdal]]: Ofte urner med blomster, dyr og enkle kruseduller. Mørk bakgrunn.
* [[Romsdal]]: Ofte urner med blomster, dyr og enkle kruseduller. Mørk bakgrunn.
* [[Viksdal]]: Sirlig utforma S'er eller fletta spiraler. Ofte rustrød, koboltblå, sort eller trehvit bakgrunn.
* [[Nordmøre]]: Ofte apotekerurner med [[revebjelle]]r og andre urter. Tydelige, ofte breie, strøk. Bakgrunnsfargen er gjerne mørk eller en klar grønn- eller blåfarge.
* [[Viksdalen (Gaular)|Viksdalen]]: Sirlig utforma S'er eller fletta spiraler. Ofte rustrød, koboltblå, sort eller trehvit bakgrunn.
* [[Setesdal]]: Variant av Telemarksstilen, som også har fått sterk innflytelse fra Vest-Agderstilen.
 
==Galleri==


I denne oversikten ser man at enkelte områder hvor rosemaling har vært viktig, som [[Numedal]] og [[Setesdal]], ikke har noen egen stil. Ikke alle områder utvikla en egen stil; i stedet overtok man en annen stil. Rosemaling fra Setesdal har for eksempel ofte trekk fra Vest-Agderstilen, men kan også bruke Rogalandsstilen, mens man i Numedal gjerne brukte Hallingstilen.
<gallery>
Fil:Ølbolle malt av Even Lande, Norsk Folkemuseum NF.1897-0044.jpg|Ølbolle fra [[Bygland kommune|Bygland]] i [[Setesdal]]. Malt av [[Eivind Torkjelson Lande]] i 1809. {{byline|Haakon Michael Harriss / Norsk Folkemuseum}}
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==
Linje 30: Linje 36:
* [http://snl.no/rosemaling Rosemaling] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/rosemaling Rosemaling] i ''Store norske leksikon''
* {{WP-lenke|Rosemaling|nb}}
* {{WP-lenke|Rosemaling|nb}}
* {{Ellingsgard 1999}}


[[Kategori:Kunst]]
[[Kategori:Kunst]]
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Husflid]]
{{F1}}