Rosemaling: Forskjell mellom sideversjoner

lenke
(→‎Regionale stiler: * Nordmøre: Ofte apotekerurner med revebjeller og andre urter. Tydelige, ofte breie, strøk. Bakgrunnsfargen er gjerne mørk eller en klar grønn- eller blåfarge.)
(lenke)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
Mange bygninger, både privatbygg og kirker, ble dekorert med rosemaling. Et eksempel er [[Rosekyrkja]] (Stordal gamle kyrkje) i [[Stordal kommune]], som regnes som en av de mest dekorerte kirkene i Norge.</onlyinclude>
Mange bygninger, både privatbygg og kirker, ble dekorert med rosemaling. Et eksempel er [[Rosekyrkja]] (Stordal gamle kyrkje) i [[Stordal kommune]], som regnes som en av de mest dekorerte kirkene i Norge.</onlyinclude>


Den frie teknikken gjør at det i mindre grad enn i mange andre kunstarter utvikla seg individuelle stiler. Kunsthistorikere kan allikevel skille ut noen mestere. Blant de mest kjente er [[Ola Hansson (rosemaler)|Ola Hansson]], [[Thomas Luraas]], [[Knut Mevasstul]] og [[Hans Glittenberg]] fra Telemark og [[Truge Gunhildgard]], [[Kitil Rygg]], [[Herbrand Sata]] og sistnevntes to sønner [[Niels Bæra|Niels]] og [[Embrik Bæra]] fra Hallingdal. Hallingdølen Truge Gunhildhard (omkr. 1699–omkr. 1760), som kom fra [[Ål kommune|Ål]], er forøvrig den tidligste rosemaleren vi kjenner navnet på.
Den frie teknikken gjør at det i mindre grad enn i mange andre kunstarter utvikla seg individuelle stiler. Kunsthistorikere kan allikevel skille ut noen mestere. Blant de mest kjente er [[Ola Hansson (rosemaler)|Ola Hansson]], [[Thomas Luraas]], [[Knut Mevasstul]] og [[Hans Glittenberg]] fra Telemark og [[Truge Gunhildgard]], [[Kitil Rygg]], [[Herbrand Sata]] og sistnevntes to sønner [[Niels Bæra|Niels]] og [[Embrik Bæra]] fra Hallingdal. Hallingdølen Truge Gunhildgard (omkr. 1699–omkr. 1760), som kom fra [[Ål kommune|Ål]], er forøvrig den tidligste rosemaleren vi kjenner navnet på.
 
{{thumb|Rosemaling - no-nb digifoto 20150213 00120 NB MIT FNR 07631 A.jpg|Ukjent rosemaler i aksjon, 1949-50.|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}
I nyere tid har rosemaling inspirert mange kunstnere, og man finner den ofte på [[husflid]]sprodukter. Moderne rosemaling har en tendens til å imitere eldre mønstre, og har derfor ofte ikke det frie og utvungne preget som tradisjonell rosemaling gir, men det finnes også rosemalere som arbeider i den tradisjonelle teknikken.
I nyere tid har rosemaling inspirert mange kunstnere, og man finner den ofte på [[husflid]]sprodukter. Moderne rosemaling har en tendens til å imitere eldre mønstre, og har derfor ofte ikke det frie og utvungne preget som tradisjonell rosemaling gir, men det finnes også rosemalere som arbeider i den tradisjonelle teknikken.


Linje 12: Linje 12:
==Regionale stiler==
==Regionale stiler==


Man deler ofte rosemaling inn i ni opprinnelige hovedstiler, med navn etter områdene de kommer fra.
Man deler ofte rosemaling inn i stiler med navn etter områdene de kommer fra.


* [[Telemark]]: Motivene er normalt ikke symmetriske. Blomstene er uregelmessige og lite naturtro, med mye bladverk og kruseduller. Fargene er ofte gjennomskinnelige.
* [[Telemark]]: Motivene er normalt ikke symmetriske. Blomstene er uregelmessige og lite naturtro, med mye bladverk og kruseduller. Fargene er ofte gjennomskinnelige.
Linje 19: Linje 19:
* [[Os (Hordaland)|Os i Hordaland]]: Færre blomster og mer bladverk. Ofte geometriske former. Gjerne rød, svart eller hvit bakgrunn. Klare, men gjennomskinnelige farger.
* [[Os (Hordaland)|Os i Hordaland]]: Færre blomster og mer bladverk. Ofte geometriske former. Gjerne rød, svart eller hvit bakgrunn. Klare, men gjennomskinnelige farger.
* [[Valdres]]: Mer naturtro blomster enn andre stiler, ofte samla som buketter i vase. Ofte slanke blader, og mindre kruseduller. Oftest blå bakgrunn. Et spesielt trekk er at boller og tallerkner i Valdresstil kan ha tekst skrevet opp-ned langs kanten.
* [[Valdres]]: Mer naturtro blomster enn andre stiler, ofte samla som buketter i vase. Ofte slanke blader, og mindre kruseduller. Oftest blå bakgrunn. Et spesielt trekk er at boller og tallerkner i Valdresstil kan ha tekst skrevet opp-ned langs kanten.
* [[Gudbrandsdalen]]: Inspirer av [[treskurd]], med [[akantus]]ranke som sentral motiv. Mer kruseduller og bladverk enn blomster. Tung skyggelegging. Mer figurscener enn i andre stiler.
* [[Gudbrandsdalen]]: Inspirert av [[treskurd]], med [[akantus]]ranke som sentral motiv. Mer kruseduller og bladverk enn blomster. Tung skyggelegging. Mer figurscener enn i andre stiler.
* [[Vest-Agder]]: Ovale, symmetriske blomster. Ofte lyse farger på mørk bunn. Få farger, men kan bruke to fargetoner i bladverket for skyggeeffekt.
* [[Vest-Agder]]: Ovale, symmetriske blomster. Ofte lyse farger på mørk bunn. Få farger, men kan bruke to fargetoner i bladverket for skyggeeffekt.
* [[Romsdal]]: Ofte urner med blomster, dyr og enkle kruseduller. Mørk bakgrunn.
* [[Romsdal]]: Ofte urner med blomster, dyr og enkle kruseduller. Mørk bakgrunn.
* [[Nordmøre]]: Ofte apotekerurner med revebjeller og andre urter. Tydelige, ofte breie, strøk. Bakgrunnsfargen er gjerne mørk eller en klar grønn- eller blåfarge.
* [[Nordmøre]]: Ofte apotekerurner med [[revebjelle]]r og andre urter. Tydelige, ofte breie, strøk. Bakgrunnsfargen er gjerne mørk eller en klar grønn- eller blåfarge.
* [[Viksdalen (Gaular)|Viksdalen]]: Sirlig utforma S'er eller fletta spiraler. Ofte rustrød, koboltblå, sort eller trehvit bakgrunn.
* [[Viksdalen (Gaular)|Viksdalen]]: Sirlig utforma S'er eller fletta spiraler. Ofte rustrød, koboltblå, sort eller trehvit bakgrunn.
 
* [[Setesdal]]: Variant av Telemarksstilen, som også har fått sterk innflytelse fra Vest-Agderstilen.
I denne oversikten ser man at enkelte områder hvor rosemaling har vært viktig, som [[Numedal]] og [[Setesdal]], ikke har noen egen stil. Ikke alle områder utvikla en egen stil; i stedet overtok man en annen stil. Rosemaling fra Setesdal bruker flere stiler, men mot slutten av 1700-tallet ser man særlig at Telemarksstilen kommer inn gjennom rosemalere fra Telemark som reiste til Setesdal. Vest-Agder-stilen har naturlig nok også hatt sterk påvirkning i Setesdal. I dissse områdene kunne det utvikle seg sekundære stiler, som Setesdal-Sirdal-skolen.


==Galleri==
==Galleri==