291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
m (→Rosenkrantztårnet bygges: korr) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bergenhus1.JPG|Rosenkrantztårnet, sett fra sørsiden av Vågen. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Bergenhus1.JPG|Rosenkrantztårnet, sett fra sørsiden av Vågen.|[[Bruker:Kristian Hunskaar|Kristian Hunskaar]] (2008)}} | ||
'''[[Rosenkrantztårnet]]''', tidligere også kjent som '''Valkendorftårnet''', er et steintårn på [[Bergenhus festning]]. Det ble oppført i [[1560-årene]] av [[Erik Rosenkrantz]], som på den tiden var [[lensherre]] i [[Bergenhus len]]. Tårnet omslutter en eldre bygning, det såkalte ''[[Leksikon:citadell|kastellet]] ved sjøen'' som [[Magnus Lagabøte]] hadde latt reise omkring [[1270]], som et festningstårn på den daværende kongsgården på Holmen.</onlyinclude> | |||
[[ | |||
==Kastellet ved sjøen== | ==Kastellet ved sjøen== | ||
| Linje 9: | Linje 6: | ||
==Ombygging omkring 1520== | ==Ombygging omkring 1520== | ||
{{thumb høyre|Bergenhus6.JPG|Rosenkrantztårnet.|[[Bruker:Kristian Hunskaar|Kristian Hunskaar]] (2008)}} | |||
Mellom [[1516]] og [[1523]] var [[Jørgen Hanssøn]] ''[[Leksikon:Høvedsmann|høvedsmann]]'' på Bergenhus, og han fikk utført en del arbeid på det gamle kastellet. Muren utenfor ble flyttet, og det ble bygd et nytt forverk som skulle beskytte den nye inngangen gjennom ringmuren til kongsgården. Inne i kastellet ble etasjeinndelingen endret. | Mellom [[1516]] og [[1523]] var [[Jørgen Hanssøn]] ''[[Leksikon:Høvedsmann|høvedsmann]]'' på Bergenhus, og han fikk utført en del arbeid på det gamle kastellet. Muren utenfor ble flyttet, og det ble bygd et nytt forverk som skulle beskytte den nye inngangen gjennom ringmuren til kongsgården. Inne i kastellet ble etasjeinndelingen endret. | ||
| Linje 14: | Linje 12: | ||
Erik Rosenkrantz sørget på 1560-tallet for å bygge om de eldre anleggene og utvide dem til det Rosenkrantztårnet vi kjenner i dag (2008). Kastellet ved sjøen og Jørgen Hanssøns forverk ble føyd sammen under samme tak, det ble lagt på et par etasjer, og sørmuren ble flyttet et par meter utover. Det ga blant annet rom for ei vindeltrapp som ga adgang til alle rommene. Vindeltrappa endte i et åttekantet tårn med løkkuppel. Etasjeinndelingen i Magnus Lagabøtes kastell ble nok en gang endret. | Erik Rosenkrantz sørget på 1560-tallet for å bygge om de eldre anleggene og utvide dem til det Rosenkrantztårnet vi kjenner i dag (2008). Kastellet ved sjøen og Jørgen Hanssøns forverk ble føyd sammen under samme tak, det ble lagt på et par etasjer, og sørmuren ble flyttet et par meter utover. Det ga blant annet rom for ei vindeltrapp som ga adgang til alle rommene. Vindeltrappa endte i et åttekantet tårn med løkkuppel. Etasjeinndelingen i Magnus Lagabøtes kastell ble nok en gang endret. | ||
Det mest fornemme rommet i Rosenkrantztårnet var tredje etasje, der gulvnivået falt sammen med nivået fra Magnus Lagabøtes tid. I det som hadde vært Magnus' sovekammer, fjernet Erik Rosenkrantz sørmuren og åpnet to brede rundbuede vinduer mot byen. Mot Vågen var det dør til et karnapp. På [[1600-tallet]] ble rommet kalt ''Kongens sal'', og sannsynligvis brukte [[Christian IV]] det når han oppholdt seg på Bergenhus. Over Magnus Lagabøtes sovekammer var det opprinnelig et høyt hvelv, men dette brøt Rosenkrantz ned og innredet enda en sal, ''Herresalen''. På nivået over denne salen - over murkronen på middelalderkastellet - bygde Rosenkrantz et kanonloft med to rom og fri skuddbane til alle sider. Kanonene var i bruk under [[slaget på Bergens våg i 1665]], men ellers er det ikke kjent at de har vært rettet mot fiender. Over kanonloftet er det ytterligere et loft, og fra det er det adgang til tårnets murkrone. | Det mest fornemme rommet i Rosenkrantztårnet var tredje etasje, der gulvnivået falt sammen med nivået fra Magnus Lagabøtes tid. I det som hadde vært Magnus' sovekammer, fjernet Erik Rosenkrantz sørmuren og åpnet to brede rundbuede vinduer mot byen. Mot Vågen var det dør til et [[karnapp]]. På [[1600-tallet]] ble rommet kalt ''Kongens sal'', og sannsynligvis brukte [[Christian IV]] det når han oppholdt seg på Bergenhus. Over Magnus Lagabøtes sovekammer var det opprinnelig et høyt hvelv, men dette brøt Rosenkrantz ned og innredet enda en sal, ''Herresalen''. På nivået over denne salen - over murkronen på middelalderkastellet - bygde Rosenkrantz et kanonloft med to rom og fri skuddbane til alle sider. Kanonene var i bruk under [[slaget på Bergens våg i 1665]], men ellers er det ikke kjent at de har vært rettet mot fiender. Over kanonloftet er det ytterligere et loft, og fra det er det adgang til tårnets murkrone. | ||
Over Jørgen Hansens forverk kom det tre nye rom i tillegg til det østre kanonloftet. Ovenfra og nedover er det ''Fru Helvigs kammer'', oppkalt etter Erik Rosenkrantz' hustru Helvig Hardenberg, ''Herr Eriks kammer'' og ''Den nye vaktstuen''. | Over Jørgen Hansens forverk kom det tre nye rom i tillegg til det østre kanonloftet. Ovenfra og nedover er det ''Fru Helvigs kammer'', oppkalt etter Erik Rosenkrantz' hustru Helvig Hardenberg, ''Herr Eriks kammer'' og ''Den nye vaktstuen''. | ||
==Tårnets senere historie== | ==Tårnets senere historie== | ||
{{thumb høyre|Bergenhus7.JPG|Jørgen Hanssøns ringmur til høyre i forgrunnen.|[[Bruker:Kristian Hunskaar|Kristian Hunskaar]] (2008)}} | |||
Rosenkrantztårnets funksjon kom til å bli endret. På [[1740-årene|1740-tallet]] ble det innredet til kruttmagasin. Dramatisk ble det i forbindelse med [[eksplosjonen på Vågen]] [[20. april]] [[1944]], da tårnet, i likhet med [[Håkonshallen]], ble kraftig skadet. Da tårnet ble restaurert etter [[Andre verdenskrig|krigen]], fikk middelalderkastellet tilbake sine opprinnelige gulvnivåer. De senere byggetrinnene er imidlertid godt synlige, noe som kan virke forvirrende. For øvrig har man forsøkt å sette tårnet tilbake til Erik Rosenkrantz' tid, både innvendig og utvendig. I dette arbeidet var [[Scholeus-stikket]] fra ca. [[1580]] en nyttig kilde. | Rosenkrantztårnets funksjon kom til å bli endret. På [[1740-årene|1740-tallet]] ble det innredet til kruttmagasin. Dramatisk ble det i forbindelse med [[eksplosjonen på Vågen]] [[20. april]] [[1944]], da tårnet, i likhet med [[Håkonshallen]], ble kraftig skadet. Da tårnet ble restaurert etter [[Andre verdenskrig|krigen]], fikk middelalderkastellet tilbake sine opprinnelige gulvnivåer. De senere byggetrinnene er imidlertid godt synlige, noe som kan virke forvirrende. For øvrig har man forsøkt å sette tårnet tilbake til Erik Rosenkrantz' tid, både innvendig og utvendig. I dette arbeidet var [[Scholeus-stikket]] fra ca. [[1580]] en nyttig kilde. | ||
Tårnet er i dag åpent for besøkende, og kanonloftene og det øverste loftet benyttes til utstillinger. | Tårnet er i dag åpent for besøkende, og kanonloftene og det øverste loftet benyttes til utstillinger. | ||
{{ | ==Galleri== | ||
<gallery> | |||
Fil:8639 Bergen fra Valkendortaarnet - no-nb digifoto 20160404 00030 bldsa L KK0275.jpg|Bergen sett fra Valkendorftårnet på slutten av 1800-tallet. {{byline|Knud Knudsen|1888-94}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | |||
*[https://snl.no/Rosenkrantzt%c3%a5rnet Store Norske leksikon om Rosenkrantztårnet] | |||
{{F2}} | |||
[[Kategori:Bergenhus festning]] | [[Kategori:Bergenhus festning]] | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
[[Kategori:Bygninger fra 1200-tallet]] | [[Kategori:Bygninger fra 1200-tallet]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1500-tallet]] | [[Kategori:Bygninger fra 1500-tallet]] | ||
{{artikkelkoord|60.3997165|N|5.3198213|Ø}}{{bm}} | |||