Rud (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(19 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Rud (gård i Bærum)|Rud]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 79. Navnet kommer av verbet ''å rydde'', det er altså ''en rydning''.
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Rud
| bilde        = Rud Bærum.jpg
| bildetekst    = {{byline|[[Bærum bibliotek]]|1970}}
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        = Middelalderen
| utskilt      =
| sted          = [[Rud (Bærum)|Rud]]
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 79
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      = [[Johs. Haugeruds vei]] 42
| postnr        = 1351
}}
'''[[Rud (gård i Bærum)|Rud]]''' er en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 79. Navnet kommer av verbet ''å rydde'', det er altså ''en rydning''. Den ligger mellom de to eldre gårdene [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] og [[Levre (gård i Bærum)|Levre]] midt i landskapet på en høyde som ble kalt Flaten. Den er avgrenset mot naboeioendommer av mindre bekker.


== Historie ==
== Historie ==
Gården var en [[fullgård]] under [[Krongods|kronen]], i 1661 brukt av [[Gabriel Marselis]] på [[Bærums Verk]]. Rud hadde andel i [[Holmevannsplassene|Holmevannsalmenningen]]. Etter å ha hatt flere forskjellige eiere, ble gården bondeeid i 1746. Under verkenstiden var kjøring av malm og jern en viktig inntektskilde for Rud gård.  
Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og var en [[fullgård]] under [[Krongods|kronen]], i 1661 brukt av [[Gabriel Marselis]] på [[Bærums Verk]]. Rud hadde andel i [[Holmevannsplassene|Holmevannsalmenningen]]. Den ble senere solgt tilde danske eiendomshandlerne Anders Nilsen og Curt Merker. De solgte den til [[Niels Toller den yngre|Niels Toller]] som overdro den til sin svigersønn, general [[Caspar Hermann von Hausmann]] som var gift med [[Karen Toller]]. I 1746 ble gården solgt til Helle Christensen Løkeberg av familien Hausmann. Under verkenstiden var kjøring av malm og jern en viktig inntektskilde for Rud gård.  


I 1826 hadde bonden Kristoffer Kristensen 130 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 10 sauer. Gården solgte det året 20 favner ved. I 1829 ble den østre delen av Rud kjøpt av [[Bryn (gård i Bærum)|Bryn gård]].  
I 1826 hadde bonden Kristoffer Kristensen 130 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 10 sauer. Gården solgte det året 20 favner ved. I 1829 ble den østre delen av Rud kjøpt av [[Bryn (gård i Bærum)|Bryn gård]].  
Gårdbruker [[Olaf Bryn (1872–1948)|Olaf Bryn]] (1872–1948) var [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gårdene [[Bryn (gård i Bærum)|Bryn]] og Østre Rud etter sin far Trond Olsen i 1890. På grunn av [[mellomkrigstiden]] trange økonomiske tider måtte han selge Østre Rud som hadde vært i familiens eie siden 1829 da Rud ble delt i Østre og Vestre Rud.


I 1939 var gården på 824 dekar, hvorav 214 dekar var jordbruksareal og 650 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 2 kalver, 2 okser, 6 kviger, 13 kyr, 13 gris, 2 svin og 12 høns. Det ble dyrket 34 dekar hvete, 40 dekar havre, 14 dekar poteter og 19 dekar kålrot. I hagen var det 20 frukttrær og 22 bærbusker.  
I 1939 var gården på 824 dekar, hvorav 214 dekar var jordbruksareal og 650 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 2 kalver, 2 okser, 6 kviger, 13 kyr, 13 gris, 2 svin og 12 høns. Det ble dyrket 34 dekar hvete, 40 dekar havre, 14 dekar poteter og 19 dekar kålrot. I hagen var det 20 frukttrær og 22 bærbusker.  


Etter hyppige eierskifter kjøpte [[Bærum kommune]] det som var igjen av gården, og utparsellerte den til veier, boliger og industri.
Etter hyppige eierskifter kjøpte [[Bærum kommune]] det som var igjen av de to delte gårdene omkring 1970, og utparsellerte den til veier, boliger og særlig industriområder. Skogen som tilhørte gården, og som ligger ved [[Tjernslivannet]] på [[Sollihøgda]] ble imidlertid ikke kjøpt av kommunen, og ble eid av forpakteren på Vestre Rud siden rundt 1960, Knut Seim, som faren hadde eid.
 
== Kilder ==
*{{Bærum historie}}
*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. 2'', [http://www.nb.no/nbsok/nb/6e7d26acf935267bd6b482eb9f617a40.nbdigital?lang=no#74 side 57], utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991.
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Rud–Hauger]]
Skribenter
87 027

redigeringer