Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
onlyinclude
(onlyinclude) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre | Rudolf Nilsen foto.JPG |Foto av Rudolf Nilsen|Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951. }} | <onlyinclude>{{thumb høyre | Rudolf Nilsen foto.JPG |Foto av Rudolf Nilsen|Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951. }} | ||
'''[[Rudolf Nilsen|Rudolf William Nilsen]]''' (født 28. februar 1901 i [[Kristiania]], død 23. april 1929 i Paris) | '''[[Rudolf Nilsen|Rudolf William Nilsen]]''' (født 28. februar 1901 i [[Kristiania]], død 23. april 1929 i [[Paris]]) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i [[mellomkrigstida]], særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine [[Østkanten (Oslo)|østkantskildringer]]. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Rudolf Nilsen ble født på Vålerenga i Kristiania, i [[Orknøygata (Oslo) |Orknøygata]] 6. De første årene av sitt liv bodde han på forskjellige adresser østkanten, blant annet [[Heimdalsgata (Oslo)|Heimdalsgata]], før han flyttet til morfaren, snekker Nils Andersen, i [[Lakkegata]] 58 da foreldrene ble skilt i 1910. Han tok examen artium på latinlinjen på Hammersborg skole i 1920. | Rudolf Nilsen ble født på Vålerenga i Kristiania, i [[Orknøygata (Oslo) |Orknøygata]] 6. De første årene av sitt liv bodde han på forskjellige adresser på østkanten, blant annet [[Heimdalsgata (Oslo)|Heimdalsgata]], før han flyttet til morfaren, snekker Nils Andersen, i [[Lakkegata]] 58 da foreldrene ble skilt i 1910. Han tok examen artium på latinlinjen på [[Hammersborg skole]] i 1920. | ||
Politisk var Rudolf Nilsen tilknyttet [[Arbeiderpartiet]], men gikk ved partisplittelsen i 1923 over til [[Norges Kommunistiske Parti]], og han leverte resten av livet stoff til avisen ''[[Norges Kommunistblad]]''. Han ble arrestert under den såkalte [[«Smuglingssaken»]] der han hjalp [[Kyrre Grepp]] å smugle sovjetisk litteratur til utlandet, men slapp ut etter en natt i arresten. | Politisk var Rudolf Nilsen tilknyttet [[Arbeiderpartiet]], men gikk ved partisplittelsen i 1923 over til [[Norges Kommunistiske Parti]], og han leverte resten av livet stoff til avisen ''[[Norges Kommunistblad]]''. Han ble arrestert under den såkalte [[«Smuglingssaken»]] der han hjalp [[Kyrre Grepp]] å smugle sovjetisk litteratur til utlandet, men slapp ut etter en natt i arresten. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Et gjennomgangstema i Oslo-diktene er referanser til [[østkanten (Oslo)|østkanten]] med arbeiderboliger og fattigdom. I «Ættens sang» skriver han om de eiendomsløse som er fordrevet «hit til byens øst», «denne trøstesløse, svarte by av sot og røk, hvor solen bare er ved tidlig gry på kort besøk». Men i slike beskrivelser ligger også en kjærlighet til østkanten, for det er der han finner sitt håp. I noen av diktene uttrykkes dette svært tydelig, som i «Bekjennelsen», hvor han skriver «Jeg kjenner en mening med livet. / Det er i de navnløses hær / å kjempe for arbeiderklassen / med tanke og sang og gevær.». Diktene omtaler ofte de som regnes som samfunnets tapere, men som i Nilsens dikt framstår som de det er viktig å skrive om. | Et gjennomgangstema i Oslo-diktene er referanser til [[østkanten (Oslo)|østkanten]] med arbeiderboliger og fattigdom. I «Ættens sang» skriver han om de eiendomsløse som er fordrevet «hit til byens øst», «denne trøstesløse, svarte by av sot og røk, hvor solen bare er ved tidlig gry på kort besøk». Men i slike beskrivelser ligger også en kjærlighet til østkanten, for det er der han finner sitt håp. I noen av diktene uttrykkes dette svært tydelig, som i «Bekjennelsen», hvor han skriver «Jeg kjenner en mening med livet. / Det er i de navnløses hær / å kjempe for arbeiderklassen / med tanke og sang og gevær.». Diktene omtaler ofte de som regnes som samfunnets tapere, men som i Nilsens dikt framstår som de det er viktig å skrive om. | ||
I «Gategutt» beskriver han på bare fire vers et helt liv fra gutten «kom til verden i en murstensgård» til enden på krematoriet, og gjør ordet gategutt til en hederstittel. Mange kjenner nok også «Tilbake til livet», der ''Keiseren'' ramler i elva og med nød og neppe blir redda opp. Hans første ord når han kommer til hektene igjen er «Du redda vel flaska, Karl?». Han skrev også om for eksempel barnearbeid i diktet «En vise om Kinabarna», rivningen av gassklokka ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] i «Gassklokken ved Nybroen - in memoriam» og generalstreiken i England i «Kampen mot City». | I «Gategutt» beskriver han på bare fire vers et helt liv fra gutten «kom til verden i en murstensgård» til enden på krematoriet, og gjør ordet gategutt til en hederstittel. Mange kjenner nok også «Tilbake til livet», der ''Keiseren'' ramler i elva og med nød og neppe blir redda opp. Hans første ord når han kommer til hektene igjen er «Du redda vel flaska, Karl?». Han skrev også om for eksempel [[barnearbeid]] i diktet «En vise om Kinabarna», rivningen av gassklokka ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] i «Gassklokken ved Nybroen - in memoriam» og generalstreiken i England i «Kampen mot City». | ||
Under en reise i Europa våren 1929, sammen med kunstneren [[Dagfin Hermansen]] og den nyutdannede legen [[Magnus Holen]], ble Nilsen tuberkulosesyk, og han døde i Paris 23. april samme år. Han ble forholdsvis raskt kremert i Paris, og asken ble brakt hjem til Norge av Holen. | Under en reise i Europa våren 1929, sammen med kunstneren [[Dagfin Hermansen]] og den nyutdannede legen [[Magnus Holen]], ble Nilsen tuberkulosesyk, og han døde i Paris 23. april samme år. Han ble forholdsvis raskt kremert i Paris, og asken ble brakt hjem til Norge av Holen. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Rudolf Nilsens begravelse fant sted 7. mai 1929 fra kapellet på [[Nordre gravlund]] i Oslo, og han er gravlagt på gravlunden der. Gravminnet er utformet av billedhuggeren [[Odd Hilt]]. | Rudolf Nilsens begravelse fant sted 7. mai 1929 fra kapellet på [[Nordre gravlund]] i Oslo, og han er gravlagt på gravlunden der. Gravminnet er utformet av billedhuggeren [[Odd Hilt]]. | ||
På Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modellen til diktet «Nr. 13», ligger [[Rudolf Nilsens plass]]. Her står det en statue av Nilsen, utført av Knut Steen, som ble avduket 1. mai 1954. | På Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modellen til diktet «Nr. 13», ligger [[Rudolf Nilsens plass]]. Her står det en statue av Nilsen, utført av Knut Steen, som ble avduket 1. mai 1954. [[Rudolf Nilsens gate (Stavanger)|Rudolf Nilsens gate]] i [[Stavanger]] er også oppkalt etter han. | ||
Nilsens dikt fikk en renessanse i 1970-åra. Det ble satt musikk til flere av diktene, som ble brukt som kampsanger på venstresida. I 1973 kom albumet ''På stengrunn'' der [[Lillebjørn Nilsen]], [[Lars Klevstrand]], [[Kari Svendsen]] og [[Jon Arne Corell]] framførte tjue av hans mest populære dikt som viser. | Nilsens dikt fikk en renessanse i 1970-åra. Det ble satt musikk til flere av diktene, som ble brukt som kampsanger på venstresida. I 1973 kom albumet ''På stengrunn'' der [[Lillebjørn Nilsen]], [[Lars Klevstrand]], [[Kari Svendsen]] og [[Jon Arne Corell]] framførte tjue av hans mest populære dikt som viser. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
* Aftenposten 6. mai 1929, om minnehøytideligheten for Rudolf Nilsen i Folkets Hus 5. mai 1929. | * Aftenposten 6. mai 1929, om minnehøytideligheten for Rudolf Nilsen i Folkets Hus 5. mai 1929. | ||
* [http://dikt.org/Kategori:Rudolf_Nilsen Rudolf Nilsens dikt] på ''dikt.org'' | * [http://dikt.org/Kategori:Rudolf_Nilsen Rudolf Nilsens dikt] på ''dikt.org'' | ||
*{{hbr1-1|pf01036392249703| | *{{hbr1-1|pf01036392249703|Rudolf Nilsen}} | ||
{{DEFAULTSORT:Nilsen, Rudolf}} | {{DEFAULTSORT:Nilsen, Rudolf}} | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1901]] | [[Kategori:Fødsler i 1901]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1929]] | [[Kategori:Dødsfall i 1929]] | ||
{{F1}} | |||