Rudolf Valdemar Römeling: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Rudolf Valdemar Römeling|Rudolph Waldemar von Rømeling]]''' (født [[1704]] i Holsten, død [[4. mai]] [[1776]]), generalløytnant og interimskommandant på [[Fredrikstad festning]] i 1760-årene og kommandant fra 1774 til 1776. Han var sønn av generalløytnant Patroclus Rømeling og Anna Margaretha Vogt. I 1774 ble han slått til ridder av [[Dannebrogsordenen]].

Han var gift første gang med Anne Cathrine Olsen og annen gang 27. juni 1757 med Eleonora Ulrichsdal, født 11. juni 1736, datter av tidligere kommandant general grev [[Wilhelm Ulrichsdal]]. Rømeling hadde vært interimskommandant under sin svigerfars lange fravær i 1760-årene. Rømelings kone Ulrica Eleonora døde i 1775, ''«39 Aar, 11 Dage gml».'' og ble begravet i det Ulrichsdalske gravkapell under tårnfoten i [[Gamlebyens kirke]] i Fredrikstad. Rømeling selv døde i [[Kommandantgården i Fredrikstad]] etter 10-11 dagers sykdom, og ble også begravet i det Ulrichsdalske gravkapell. Under de store arbeidene i kirken i [[1874]] ble likene fjernet og begravet i fellesgrav på kirkegården, men det vites ikke hvor. </onlyinclude>   

Rømeling kom i tjeneste ca [[1720]], og ble sekondløytnant i farens norske gevorbne infanteriregiment i [[1723]]. I [[1728]] ble han premierløytnant, han ble kaptein i [[1733]] og kompanisjef i 1734. I 1753 ble han utnevnt til ingeniørmajor, og han ble oberst i 1756. 8. november 1761 ble han sjef for [[2. Smålenske infanteriregiment]]. Den 20. mars 1762 ble han utnevnt til generalmajor, og i 1765 ble han sjef for [[1. Smålenske infanteriregiment]] og stasjonert i Fredrikstad. Deretter ble han generalløytnant i [[1773]], og til sist som 70-åring utnevnt tl kommandant i Fredrikstad fra 3. mars 1774. Denne posisjonen hadde han til sin død 4. mai 1776. Han ble ridder av Dannebrogsordenen i 1774 med motto «Ehrlich währet lang».

Forgjenger=[[Hans Jacob Scheel]]|

[[Kategori:Riddere av Dannebrogsordenen]]