Runebomme: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
<onlyinclude>Ei '''[[runebomme]]''' eller ''trolltromme'' er eit [[samar|samisk]] musikkinstrument bruka i samband med [[sjamanisme]] og til akkompagnement av [[joik]]. Runebomma blir halden med eine handa og består av eit dekorert [[rein]]skinn spent på ei ramme. [[Noaide]]n, den samiske [[sjaman]]en, slår på runebomma med ein karakteristisk T-forma hammar av reinhorn, og ein «visar» forma som ein ring, ein trekant eller ein [[frosk]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>Ei '''[[runebomme]]''' eller ''trolltromme'' er eit [[samar|samisk]] musikkinstrument bruka i samband med [[sjamanisme]] og til akkompagnement av [[joik]]. Runebomma blir halden med eine handa og består av eit dekorert [[rein]]skinn spent på ei ramme. [[Noaide]]n, den samiske [[sjaman]]en, slår på runebomma med ein karakteristisk T-forma hammar av reinhorn, og ein «visar» forma som ein ring, ein trekant eller ein [[frosk]]. </onlyinclude>


<onlyinclude>Frå [[Noreg]] finst det berre tre kjente originaleksemplar att, ettersom dei fleste vart øydelagde da [[Samar|samisk]] kultur vart undertrykt i tidlegare tider. </onlyinclude> Desse tre er:
<onlyinclude>Frå [[Noreg]] finst det berre tre kjente, komplette originaleksemplar att, ettersom dei fleste vart øydelagde da [[Samar|samisk]] kultur vart undertrykt i tidlegare tider. </onlyinclude> Desse tre er:
# (71) [[Skåltromme]] etter Anders Paulsen &mdash; konfiskert frå den 100-år gamle samen Anders Paulsen på tinget i Vadsø i 1691, sidan 1979 oppbevart i dei samiske samlingane i Karasjok. (Ein kopi er utstilt på Kulturhistorisk avdeling ved [[Oslo Museum]].)
# (71) Ei [[skåltromme]] etter [[Anders Paulsen]] &mdash; konfiskert frå den 100-år gamle samen Anders Paulsen på tinget i Vadsø i 1691, sidan 1979 oppbevart i dei samiske samlingane i Karasjok. (Ein kopi er utstilt på Kulturhistorisk avdeling ved [[Oslo Museum]].)
# (30) Ei sørsamisk [[rammetromme]], først nemnt i 1727, som finst ved Meininger Museen i [[Meiningen]] i [[Thüringen]] i [[Tyskland]].
# (30) Ei sørsamisk [[rammetromme]], først nemnt i 1727, som finst ved Meininger Museen i [[Meiningen]] i [[Thüringen]] i [[Tyskland]].
# (12) Ein sørsamisk [[rammetromme]], først nemnt i 1779, som finst ved [[Vitenskapsmuséet]] i [[Trondheim]].
# (12) Ein sørsamisk [[rammetromme]], først nemnt i 1779, som finst ved [[Vitenskapsmuséet]] i [[Trondheim]].
Linje 22: Linje 22:


== Namnet ==
== Namnet ==
På [[samiske språk]] finst det ulike namn på tromma: '''Gievrie''' er det sørsamiske ordet. På [[pitesamisk]] heiter tromma '''gåbdis''', på [[lulesamisk]] '''goabdes''' og på [[nordsamisk]] heiter ho anten '''goavddis'''/'''goabdis''' eller '''meavresgárri'''. Det [[austsamisk]]e namnet er '''kyömdes'''.
<onlyinclude>På [[samiske språk]] finst det ulike namn på tromma: '''Gievrie''' er det sørsamiske ordet. På [[pitesamisk]] heiter tromma '''gåbdis''', på [[lulesamisk]] '''goabdes''' og på [[nordsamisk]] heiter ho anten '''goavddis'''/'''goabdis''' eller '''meavresgárri'''. Det [[austsamisk]]e namnet er '''kyömdes'''. </onlyinclude>


De skandinaviske namna inkluderer '''runebomme''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]), '''ceremonitrumma''' ([[svensk]]). Nokre gonger blir òg ordet '''trolltromme''' (norsk) eller '''trolltrumma''' (svensk) bruka, og i nyare tid blir ofte òg ordet '''sjamantromme''' bruka.
<onlyinclude>De skandinaviske namna inkluderer '''runebomme''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]), '''ceremonitrumma''' ([[svensk]]). Nokre gonger blir òg ordet '''trolltromme''' (norsk) eller '''trolltrumma''' (svensk) bruka, og i nyare tid blir ofte òg ordet '''sjamantromme''' bruka. </onlyinclude>


== Tidlege skildringar ==
== Tidlege skildringar ==
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer