50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg|<noinclude>Den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge var </noinclude>[[Johan Olsen Aarø]]<noinclude>,</noinclude> med sin 1907 ''[[UNIC]]''. <noinclude>Her fotografert i [[Kristiania]] (Oslo), før turen til [[Møre og Romsdal]].</noinclude>|Eivind Enger, Kristiania, 1908.}} | ||
'''[[ | '''[[Rutebiltrafikk]]''' hadde sin begynnelse på slutten av [[1800-tallet]], med [[karjol]] og såkalt ''[[omnibus]]'', som var en vogn trukket av [[hest]]er. Norges første ordinære [[buss]]rute med [[motor]]drevet kjøretøy gikk i [[Møre og Romsdal]] i [[1908]], fra [[Molde]] i nordøstlig retning til [[Batnfjordsøra]]. Dette var et gjennombrudd og det dukket opp en rekke rutetilbud og selskaper, og mange steder var det sterk konkurranse om gods og passasjerer. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Før bilen ble allemannseie var rutebilene et transporttilbud brukt av folk flest. Bussen har derfor hatt stor betydning, og har spilt en sentral rolle både i folks hverdag og for utviklingen av det moderne Norge. Busstrafikk er fleksibelt og gir mulighet til å betjene både [[distrikt]]er og [[tettsted]]er. </onlyinclude> | <onlyinclude>Før bilen ble allemannseie var rutebilene et transporttilbud brukt av folk flest. Bussen har derfor hatt stor betydning, og har spilt en sentral rolle både i folks hverdag og for utviklingen av det moderne Norge. Busstrafikk er fleksibelt og gir mulighet til å betjene både [[distrikt]]er og [[tettsted]]er. </onlyinclude> | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
== Bussen i Norge == | == Bussen i Norge == | ||
{{thumb|Ødegaardens Bilruter Skien-Kragerø.jpg|[[Ødegaardens Bilruter]]s rutebil | {{thumb|Ødegaardens Bilruter Skien-Kragerø.jpg|[[Ødegaardens Bilruter]]s rutebil for ruten [[Skien]]-[[Kragerø]], bygget hos [[Bjørge Karosseri|Bjørges Karosserifabrikk]] i Skien|[[Ragnvald Nyblin]]/[[Telemark Museum]]|Før 1914}} | ||
Bilene som ble brukt til passasjertrafikk ble vanligvis oppbygd i Norge, mens understellet ble importert. De tidligste karosseriet ble bygd litt etter mal fra en hestevogn (karjol). De første som startet med motoriserte bilruter var ofte de samme som tidligere drev med hesteskyss <ref>Haugen/Rasch Skudal/Ottesen. 1966. Side 33.</ref>. | Bilene som ble brukt til passasjertrafikk ble vanligvis oppbygd i Norge, mens understellet ble importert. De tidligste karosseriet ble bygd litt etter mal fra en hestevogn (karjol). De første som startet med motoriserte bilruter var ofte de samme som tidligere drev med hesteskyss <ref>Haugen/Rasch Skudal/Ottesen. 1966. Side 33.</ref>. | ||
De første bussene var mer som personbiler å regne, men etterhvert ble de større og fikk flere sitteplasser. Bussen slik vi kjenner den i dag kom først på [[1920-tallet]]. Både biler og busser manglet varmeapparat og den sparsomme varmen fra motoren var eneste varmekilde. Det var problemer med snøbrøyting. Selv om det var satt opp helårsruter, måtte bilene de første årene gi tapt og hesten overtok vinterkjøringen. Et annet problem var snø og ising på vinduene. | De første bussene var mer som personbiler å regne, men etterhvert ble de større og fikk flere sitteplasser. Bussen slik vi kjenner den i dag kom først på [[1920-tallet]]. Både biler og busser manglet varmeapparat og den sparsomme varmen fra motoren var eneste varmekilde. Det var problemer med snøbrøyting. Selv om det var satt opp helårsruter, måtte bilene de første årene gi tapt og hesten overtok vinterkjøringen. Et annet problem var snø og ising på vinduene. | ||
De første årene ble det importert chassiser for snutebiler, som ble brukt både til [[lastebil]]er og busser. I Norge ble karosseriet bygd over dem. Fra [[1930-tallet|1930-]] og [[1940-tallet]] forsvant snuten på bussene. På [[1970-tallet|1970-]] og [[1980-tallet]] sank antall | De første årene ble det importert chassiser for snutebiler, som ble brukt både til [[lastebil]]er og busser. I Norge ble karosseriet bygd over dem. Fra [[1930-tallet|1930-]] og [[1940-tallet]] forsvant snuten på bussene. På [[1970-tallet|1970-]] og [[1980-tallet]] sank antall karosserifabrikker i Norge som bygget nye busser fra 140 til èn. [[Vestfold Bil & Karosseri]] var den siste frem til 2011. I dag importeres bussene fra utlandet, serieprodusert og ferdige. Bussens pålitelighet, komfort, fart og kapasitet har endret seg mye på ett hundre år. | ||
De fleste bussulykker har skjedd under turbusskjøring og sjeldnere undre rutebilkjøring. Den alvorligste bussulykkei Norge, skjedde i [[Nordland]] [[5. juli]] [[1948]], ved [[Dunderland]] sør for [[Saltfjellet]]. Bussen var i dårlig teknisk stand og allrede skadd etter en tidligere utforkjøring. Bussen havnet i den flomstore [[Ranelva]]. Vannet var iskladt, 16 av de 20 passasjerene omkom <ref>Losnegård, Gaute. 2008. </ref>. | De fleste bussulykker har skjedd under turbusskjøring og sjeldnere undre rutebilkjøring. Den alvorligste bussulykkei Norge, skjedde i [[Nordland]] [[5. juli]] [[1948]], ved [[Dunderland]] sør for [[Saltfjellet]]. Bussen var i dårlig teknisk stand og allrede skadd etter en tidligere utforkjøring. Bussen havnet i den flomstore [[Ranelva]]. Vannet var iskladt, 16 av de 20 passasjerene omkom <ref>Losnegård, Gaute. 2008. </ref>. | ||
| Linje 98: | Linje 98: | ||
Opprettelsen av bussforbindelser ga mange nye muligheter for bosetting og næringsliv. Det ble også fraktet gods på bussene, som post, forbruksvarer, spannmelk og driftsmidler til jordbruket. Etterhvert kom kombinerte biler for gods og passasjerer. Bussen eller bilen var et fremtidsrettet og moderne [[transportmiddel]] første halvdel av [[1900-tallet]], den bidro til å revolusjonere norsk [[samferdsel]]. | Opprettelsen av bussforbindelser ga mange nye muligheter for bosetting og næringsliv. Det ble også fraktet gods på bussene, som post, forbruksvarer, spannmelk og driftsmidler til jordbruket. Etterhvert kom kombinerte biler for gods og passasjerer. Bussen eller bilen var et fremtidsrettet og moderne [[transportmiddel]] første halvdel av [[1900-tallet]], den bidro til å revolusjonere norsk [[samferdsel]]. | ||
I [[mellomkrigstiden]] akselererte veibyggingen i Norge. Den store arbeidsledigheten på [[1930-tallet]] ga grunnlag for nødsarbeid på veianlegg, noe som satte ytterligere fart på veibyggingen. Samtidig ble det opprettet nye bussruter. De sentrale politiske myndigheter var lite interessert i utviklingen av kollektivtransport, og de fleste initiativ kom fra næringen selv. | I [[mellomkrigstiden]] akselererte veibyggingen i Norge. Den store arbeidsledigheten på [[1930-tallet]] ga grunnlag for [[nødsarbeid]] på veianlegg, noe som satte ytterligere fart på veibyggingen. Samtidig ble det opprettet nye bussruter. De sentrale politiske myndigheter var lite interessert i utviklingen av kollektivtransport, og de fleste initiativ kom fra næringen selv. | ||
I [[1936]] ble [[Rutebileiernes Garanti- og Standardiserings-Aksjeselskap]] stiftet. Formålet var å gi finansiering, kredittforsikring og stille garantier ved kjøp av nytt materiell. Men etter en tid gikk selskapet over til mer direkte import og salg. I [[1937]] ble [[Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig]] etablert for å holde forsikringspremiene nede på et rimelig nivå. Rutebileierne tok initiativet til opprettelsen av ''Larvik - Fredrikshavnfergen A/S'', som sikret forbindelse til Danmark. Første turen med bilfergen [[BF «Peter Wessel»|«Peter Wessel»]] fant sted [[5. juni]] [[1937]]. | I [[1936]] ble [[Rutebileiernes Garanti- og Standardiserings-Aksjeselskap]] stiftet. Formålet var å gi finansiering, kredittforsikring og stille garantier ved kjøp av nytt materiell. Men etter en tid gikk selskapet over til mer direkte import og salg. I [[1937]] ble [[Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig]] etablert for å holde forsikringspremiene nede på et rimelig nivå. Rutebileierne tok initiativet til opprettelsen av ''Larvik - Fredrikshavnfergen A/S'', som sikret forbindelse til Danmark. Første turen med bilfergen [[BF «Peter Wessel»|«Peter Wessel»]] fant sted [[5. juni]] [[1937]]. | ||
| Linje 191: | Linje 191: | ||
Det var noen lokale forsøk med sentraler for ruteopplysning på [[1990-tallet]]. På Namsskogan ble en landsdekkende sentral etablert. Men levetiden var forholdsvis kort. [[Ruteopplysningen 177]] ble satt i drift i [[1998]] og er basert på bruk av [[telefon]]. | Det var noen lokale forsøk med sentraler for ruteopplysning på [[1990-tallet]]. På Namsskogan ble en landsdekkende sentral etablert. Men levetiden var forholdsvis kort. [[Ruteopplysningen 177]] ble satt i drift i [[1998]] og er basert på bruk av [[telefon]]. | ||
{{thumb|UNIC1907-first-norwegian-bus-hh.jpg|Den ett hundre år gamle ''1907 UNIC'', fra 100-års minnet, den 11. mai 2008.|Halvard Hatlen}} | {{thumb|UNIC1907-first-norwegian-bus-hh.jpg|Den ett hundre år gamle ''1907 [[UNIC]]'', fra 100-års minnet, den 11. mai 2008.|Halvard Hatlen}} | ||
== Ved 100 års jubileet i 2008== | == Ved 100 års jubileet i 2008== | ||
| Linje 207: | Linje 207: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Losnegård, Gaute. 2008. ''Norsk rutebilhistorie''. [[Skald forlag]]. ISBN 9788279591252 256 sider. | * Losnegård, Gaute. 2008. ''Norsk rutebilhistorie''. [[Skald forlag]]. ISBN 9788279591252 256 sider. | ||
* Abrahamsen, Olav Arild. 1992. ''Molde | * Abrahamsen, Olav Arild. 1992. ''[[Molde bys historie]] III''. [[Molde kommune]] og [[Dahl Libris]]. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9 | ||
* [[Christian Aubert|Aubert, Christian]]. 2004. ''Tunge trender for bilbruk.'' [[Transportbedriftenes Landsforening]] - Transportforum nr. 10-2004, side 38-39 | * [[Christian Aubert|Aubert, Christian]]. 2004. ''Tunge trender for bilbruk.'' [[Transportbedriftenes Landsforening]] - Transportforum nr. 10-2004, side 38-39 | ||
* [[Christian Aubert|Aubert, Christian]]. 2008. [http://www.transport.no/default.asp?V_ITEM_ID=7403 ''Bussjubileum: 100 år med buss i Norge''] [[Transportbedriftenes Landsforening]] - søkedato: 10, april 2008 | * [[Christian Aubert|Aubert, Christian]]. 2008. [http://www.transport.no/default.asp?V_ITEM_ID=7403 ''Bussjubileum: 100 år med buss i Norge''] [[Transportbedriftenes Landsforening]] - søkedato: 10, april 2008 | ||