6
redigeringer
Korrigert og supplert informasjon
(Supplert lovhenvisninger) |
(Korrigert og supplert informasjon) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Rutebilkjøring var fra begynnelsen [[konsesjon]]sbelagt. De første årene var det [[Amtmann|amtmennene]] som bestemte hvem som fikk [[kjøretillatelse]] og hvor den gjaldt. Derimot var det mange som startet med å kjøre uten konsesjon og søkte kanskje ikke før det hadde gått lang tid. Det var flere steder sterk konkurranse og strid mellom rutebileiere <ref>Hjermann, Lasse. 2001. side 24. </ref>. | Rutebilkjøring var fra begynnelsen [[konsesjon]]sbelagt. De første årene var det [[Amtmann|amtmennene]] som bestemte hvem som fikk [[kjøretillatelse]] og hvor den gjaldt. Derimot var det mange som startet med å kjøre uten konsesjon og søkte kanskje ikke før det hadde gått lang tid. Det var flere steder sterk konkurranse og strid mellom rutebileiere <ref>Hjermann, Lasse. 2001. side 24. </ref>. | ||
Vedtekter for drift av motorvogner ble fastsatt lokalt av hvert amt mellom 1899 og 1911. Kristians Amt (i dag Oppland) var først i mars 1899<ref>Stadfestet i kongelig resolusjon 02.09.1899</ref> og Tromsø Amt sist i juni 1911<ref>Stadfestet i kongelig resolusjon 25.28.1911</ref>. Vedtektene var basert på standardvedtekter utsendt av Vegdirektoratet, men hadde regionale forskjeller. Først i [[1912]] vedtok Stortinget en motorvognlov<ref>Lov om bruk av motorvogner av 21.06.1912</ref> med sentrale bestemmelser som ga følger for biltrafikken i hele landet. Loven trådte i kraft 1. april 1913. Tenkningen var fortsatt preget av hestetransport. I paragraf 20 het det ...'' «Der hos skal føreren, naar han paa landevei møter en kjørende, der fører tændt lygt, altid stanse motorvognen, til den kjørende er kommet forbi.»'' <ref>Danielsen, Arne. 2004. ''Den spede begynnelse - Rutebilnorge samler seg.'' Side 18. </ref>. I [[1926]] kom ny motorvognlov<ref>Lov om motorvogner av 20.02.1926</ref> som gjorde det litt enklere å få konsesjon. | |||
[[Samferdselsdepartementet]] ble opprettet i [[1946]] og begynte arbeidet med å utvikle en egen lov om samferdsel. Og da ''[[Samferdselsloven]]'' kom den [[11. juli]] [[1947]], avløste den en rekke tidligere lover. Den var preget av at det var knapphet på ressurser etter slutten på [[andre verdenskrig]]. Loven var en streng reguleringslov for hele samferdselssektoren. Det ble gitt konsesjon enten for rutebilkjøring eller turkjøring. I årene fra [[1929]]<ref>Motorvognforskriftene av 20.12.1926; tillegg til §23 av 13.11.1929</ref>til [[1971]] hadde busser som gikk i fast trafikk [[Bilskilt|kjennemerker]] med underteksten «RUTEVOGN». Busser som gikk i leietrafikk hadde fra 1946<ref>Motorvognforskriftene av 03.06.1942; tillegg til §21 av 26.06.1946</ref> kjennemerker med underteksten «TURVOGN». | [[Samferdselsdepartementet]] ble opprettet i [[1946]] og begynte arbeidet med å utvikle en egen lov om samferdsel. Og da ''[[Samferdselsloven]]'' kom den [[11. juli]] [[1947]], avløste den en rekke tidligere lover. Den var preget av at det var knapphet på ressurser etter slutten på [[andre verdenskrig]]. Loven var en streng reguleringslov for hele samferdselssektoren. Det ble gitt konsesjon enten for rutebilkjøring eller turkjøring. I årene fra [[1929]]<ref>Motorvognforskriftene av 20.12.1926; tillegg til §23 av 13.11.1929</ref>til [[1971]] hadde busser som gikk i fast trafikk [[Bilskilt|kjennemerker]] med underteksten «RUTEVOGN». Busser som gikk i leietrafikk hadde fra 1946<ref>Motorvognforskriftene av 03.06.1942; tillegg til §21 av 26.06.1946</ref> kjennemerker med underteksten «TURVOGN». | ||