6
redigeringer
Oppdatert informasjon
(Korrigert og supplert informasjon) |
(Oppdatert informasjon) |
||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
De første bussene var mer som personbiler å regne, men etterhvert ble de større og fikk flere sitteplasser. Bussen slik vi kjenner den i dag kom først på [[1920-tallet]]. Både biler og busser manglet varmeapparat og den sparsomme varmen fra motoren var eneste varmekilde. Det var problemer med snøbrøyting. Selv om det var satt opp helårsruter, måtte bilene de første årene gi tapt og hesten overtok vinterkjøringen. Et annet problem var snø og ising på vinduene. | De første bussene var mer som personbiler å regne, men etterhvert ble de større og fikk flere sitteplasser. Bussen slik vi kjenner den i dag kom først på [[1920-tallet]]. Både biler og busser manglet varmeapparat og den sparsomme varmen fra motoren var eneste varmekilde. Det var problemer med snøbrøyting. Selv om det var satt opp helårsruter, måtte bilene de første årene gi tapt og hesten overtok vinterkjøringen. Et annet problem var snø og ising på vinduene. | ||
De første årene ble det importert chassiser for snutebiler, som ble brukt både til [[lastebil]]er og busser. I Norge ble karosseriet bygd over dem. Fra [[1930-tallet|1930-]] og [[1940-tallet]] forsvant snuten på bussene. På [[1970-tallet|1970-]] og [[1980-tallet]] sank antall karoserifabrikker i Norge fra 140 til èn | De første årene ble det importert chassiser for snutebiler, som ble brukt både til [[lastebil]]er og busser. I Norge ble karosseriet bygd over dem. Fra [[1930-tallet|1930-]] og [[1940-tallet]] forsvant snuten på bussene. På [[1970-tallet|1970-]] og [[1980-tallet]] sank antall karoserifabrikker i Norge fra 140 til èn. [[Vestfold Bil & Karosseri]] var den siste frem til 2011. I dag importeres bussene fra utlandet, serieprodusert og ferdige. Bussens pålitelighet, komfort, fart og kapasitet har endret seg mye på ett hundre år. | ||
De fleste bussulykker har skjedd under turbusskjøring og sjeldnere undre rutebilkjøring. Den alvorligste bussulykkei Norge, skjedde i [[Nordland]] [[5. juli]] [[1948]], ved [[Dunderland]] sør for [[Saltfjellet]]. Bussen var i dårlig teknisk stand og allrede skadd etter en tidligere utforkjøring. Bussen havnet i den flomstore [[Ranelva]]. Vannet var iskladt, 16 av de 20 passasjerene omkom <ref>Losnegård, Gaute. 2008. </ref>. | De fleste bussulykker har skjedd under turbusskjøring og sjeldnere undre rutebilkjøring. Den alvorligste bussulykkei Norge, skjedde i [[Nordland]] [[5. juli]] [[1948]], ved [[Dunderland]] sør for [[Saltfjellet]]. Bussen var i dårlig teknisk stand og allrede skadd etter en tidligere utforkjøring. Bussen havnet i den flomstore [[Ranelva]]. Vannet var iskladt, 16 av de 20 passasjerene omkom <ref>Losnegård, Gaute. 2008. </ref>. | ||